4.1 Innledning
På bakgrunn av det dogmehistoriske bakteppet av klassisk romerrett og 1700-tallets tysk-romanske rettsvitenskap, går jeg nå over til den tysk-romanske rettsvitenskapen på 1800-tallet. Jeg har valgt å behandle eiendomsovergang i den historiske skolen og pandektvitenskapen samlet. Det er generelt betydelig kontinuitet mellom de to skolene.(1) Wieacker (1995) s. 341–346. Spesielt når det gjelder teoriene om «eiendomsrettens overgang» bygget pandektvitenskapen, som vi skal se, i stor grad videre på Savignys ideer.
Min fremstilling av eiendomsovergang i 1800-tallets tysk-romanske rettsvitenskap er stort sett begrenset til hovedtrekkene. Den tysk-romanske rettsforskningen på 1800-tallet var svært omfattende, med mange produktive forfattere. Eiendomsrettens overgang er i kjernen av hva disse rettsforskerne var opptatt av. Om den tysk-romanske rettsforskningen på 1800-tallet finnes det dertil en omfattende tysk rettshistorisk forskningslitteratur.(2) Björne (1998) s. 229 («Forskningslitteraturen […] är oöverskådlig»); Göranson (1985) s. 29 og Michalsen (2008) s. 417. Jeg vil derfor primært støtte meg til den mest sentrale sekundærlitteraturen og noen av de viktigste primærkildene. Flere av Savignys tekster er ikke til å komme utenom, fordi de ble premissleverandører for den tysk-romanske diskursen om eiendomsrettens overgang. I tillegg bruker jeg Windscheids Lehrbuch des Pandektenrechts (1862-1906). Windscheids nøkterne juridiske innstilling, hans evne til å sammenfatte forskningslitteraturen og hans store autoritet i samtiden gjør ham til en egnet kilde til kunnskap om rådende lære i pandektvitenskapen.(3) Wieacker (1995) s. 351–353 som henvist til i Björne (2002) s. 209. Han er derfor utgangspunktet for f.eks. den funksjonelle analysen.
Strukturen i kapitlet følger de samme tre elementene vi skisserte innledningsvis: funksjonell analyse, begrepsanalyse og overleveringskravet.