2.1 Innledning og oversikt
Dette kapitlet handler om «eiendomsrettens overgang» i klassisk romerrett. Det er hensiktsmessig å begynne med klassisk romerrett, fordi de romerske kildene ble et viktig grunnlag for tysk-romansk rettsvitenskap på 17- og 1800-tallet, som igjen øvde innflytelse på dansk og norsk rettsvitenskap. Forståelse av «eiendomsovergang» på 17- og 1800-tallet forutsetter derfor kjennskap til hovedtrekk ved «eiendomsovergang» klassisk romerrett. For dette formålet er det ikke alltid nødvendig å ta stilling til hva som faktisk «gjaldt» i romerriket til ulike perioder. Poenget er å trekke frem relevante kilder for derved å introdusere problemstillingene som opptok 1800-tallets rettsforskere i Tyskland, Danmark og Norge.
Allerede innledningsvis kan det være nyttig med et kort overblikk på reglene om eiendomsovergang i klassisk romerrett. Den viktigste formen for eiendomsoverdragelse var utvilsomt traditio – overlevering av tingen. Etter eldre romerrett var riktignok mancipatio og in iure cessio viktige måter å overdra eiendomsrett på. Mancipatio var en rituell og symbolsk akt der kjøper i nærvær av seks vitner grep tingen, erklærte seg som kjøper og eier av den, og deretter slo et stykke kobber mot en vekt som et symbol for betalingen.(1) G.Inst. 1.119. In iure cessio foregikk ved at kjøper og selger, sammen med tingen, møtte foran pretor. Kjøper grep tingen og erklærte seg som eier, selger svarte nei på pretors spørmål om eventuelle motkrav, og pretor erklærte så kjøperen som eier.(2) G.Inst. 2.24 samt du Plessis (2020) s. 183 og Nicholas (1962) s. 103. Mancipatio og in iure cessio fikk sin betydning ved at en rekke viktige formuesgoder som slaver, hester og kyr (såkalte res mancipi) måtte overdras ved enten mancipatio eller in iure cessio.(3) Du Plessis (2020) s. 157 og Nicholas (1962) s. 105–106. Men allerede i klassisk periode mistet mancipatio og in iure cessio mye av sin betydning.(4) Nicholas (1962) s. 125 og du Plessis (2020) s. 157 og 183. Overdragelsesformene ble opphevet av Justinian. I Corpus iuris civilis gjenstod dermed bare traditio:(5) Nicholas (1962) s. 116–117.
«The ownership of property is transferred by physical delivery […], but not by naked pacts» C. 2.3.20