1.3 Avhandlingens opplegg og struktur
Avhandlingen er i utgangspunktet kronologisk strukturert. Jeg tar utgangspunkt i klassisk romerrett (kapittel 2). Her vil jeg introdusere de viktigste romerske kildene som la grunnlaget for teoriene om eiendomsovergang på 17- og 1800-tallet. Deretter ser jeg på hvordan de romerske kildene ble fortolket, systematisert og videreutviklet i tysk-romansk rettsvitenskap før (kapittel 3) og etter Savigny (kapittel 4). Dette tjener så som bakteppe for hvordan «eiendomsrettens overgang» ble forstått i dansk og norsk rettsvitenskap, og hvordan den ble påvirket av den tysk-romanske rettsvitenskapens teorier (kapittel 5–7). To forfattere er viet egne kapitler. Anders Sandøe Ørsted undersøkes særskilt fordi han hadde sterk innflytelse på dansk og norsk rettsvitenskap (kapittel 5). Francis Hagerup (kapittel 7) var den første nordmannen som – gjennom sin doktoravhandling om tradisjonsprinsippet (1884) – tok stilling til vilkårene for eiendomsovergang på et rettsvitenskapelig nivå. Dette gjør det interessant å se på hvordan Hagerup forholdt seg til de danske og tyske teoriene, spesielt i lys av hans tysk-inspirerte rettsvitenskapelige program.(1) Hagerup (1888).
Selv om avhandlingen er kronologisk, finnes det betydelige tematiske sammenhenger i stoffet. Tre temaer går igjen i alle kapitlene: funksjonell analyse, begrepsanalyse og overleveringskravet. Den funksjonelle analysen og begrepsanalysen har jeg allerede omtalt. Overleveringskravet handler om vilkårene for eiendomsrettens overgang, typisk gjennom det romanske konseptet traditio. Dette introduseres i punkt 2.4.