5.1 Innledning
Jeg er nå ferdig med fremstillingen av eiendomsovergang i de romanske rettstradisjonene. Fra og med inneværende kapittel er temaet eiendomsovergang i dansk og norsk rettsvitenskap. Her i kapittel 5 er temaet eiendomsrettens overgang i Anders Sandøe Ørsteds forfatterskap. Ørsted er et naturlig utgangspunkt, fordi han i stor grad formet 1800-tallets danske rettsvitenskap og lenge hadde stor innflytelse på norsk rettsvitenskap.(1) Björne (1998) s. 32 og Michalsen (2013) s. 246 og s. 266. I kapittel 6 skal vi se på utviklingen i dansk og norsk rettsvitenskap etter Ørsted, før vi i kapittel 7 avslutter med Francis Hagerup.
Det viktigste kildegrunnlaget for fremstillingen av Ørsted er Supplement til Nørregaarrd (1804–1812) og hans Haandbog (1822–1835). I tillegg berørte Ørsted temaet i sine artikler og monografier. Fra første bind av Supplement til siste bind av Haandbog gikk det over 30 år. Det utgjør en metodisk utfordring; Ørsted kan ha endret mening underveis. Med dette forbeholdet, må det likevel være forsvarlig å fremstille Ørsteds syn på eiendomsovergang som en enhet. Jeg har ikke sett betydelige brudd i hans forfatterskap.
Som antydet i innledningen står to spørsmål sentrale. Det første spørsmålet er hvordan Ørsted forholdt seg til den tysk-romanske rettsvitenskapens teorier, som jeg har redegjort for i kapittel 3 og 4. Hensikten er å plassere Ørsted i forhold til de tysk-romanske teoriene i hans samtid. Det andre spørsmålet er i hvilken grad Ørsted hadde et substansielt syn på eiendomsovergang i en eller annen forstand.