5 Konklusjon
Temaet for oppgaven har vært de rettslige rammene for tilknytningsavtaler med vilkår for uttakskunder i det norske kraftmarkedet. Oppgaven har vurdert TPV som ordning i forholdet til alminnelig tilknytning, lovreguleringen som spiller inn og til slutt mot aktørene som står utenfor tilknytningsavtalen, men som allikevel kan påvirke avtalen om TPV.
Åpningen for permanente avtaler om TPV har gitt netteierne større fleksibilitet til å tilknytte flere uttakskunder, slik det ble vurdert i kapittel 2. Allikevel inngås de fleste avtaler midlertidig, med et mål om permanent tilknytning. Oppgaven har vist at insentivene for nettselskapene til å inngå avtaler om TPV er for få, både for midlertidige og permanente avtaler. Insentivene for permanente avtaler, at nettselskapene å spare store summer ved å inngå avtaler om TPV der en ny tilknytning kun er driftsmessig uforsvarlig i noen få timer i løpet av året, er i tillegg lite synlige for selskapene.(1) Thema (2021) s. 4 Kapittel 3 viste at den reguleringen som finnes ikke krever at selskapene vurderer, informerer om eller utreder avtale om TPV. Det er derfor få nettselskaper som velger å gjøre dette. Videre stiller den reguleringen krav til leverings- og spenningskvalitet, som sammen med KILE-ordningen premierer nettselskaper som driver nett konservativt.
For å gi nettselskapene større insentiver til å tilrettelegge for flere avtaler om TPV, bør forholdet mellom TPV og andre reguleringer tydeliggjøres. Oppgaven har gjennomgående vist at reguleringen i flere sammenhenger henger dårlig sammen. Dette gjelder særlig forholdet mellom utredningsplikten og anleggsbidrag. Dagens regelverk gjør det uklart om nettselskapene kan ta betalt for utredningskostnadene tilknyttet utredning av vilkår for TPV. Jeg mener det er rom i dagens regelverk for å ta betalt for denne utredningen, men dette er ikke klart. Den uklare reguleringen fører til færre insentiver for nettselskapene.
Til slutt har kapittel 4 vist at det er et stort behov for koordinering mellom aktørene i nettet når avtaler om TPV skal inngås. Dette skyldes at avtalene inngås for å omgå begrensninger i nettet, som i mange tilfeller vil påvirke andre aktører i nettet. Blant annet er fleste avtalene om TPV er med større industrikunder, og avtalene vil derfor alltid kreve avklaring både med transmisjonseier og systemansvarlig.
Et ord som har gått igjen i oppgaven er risiko, og hvordan dette påvirker nettselskapenes forhold til TPV. Enkelte aktører har på tross av risikoen knyttet til TPV inngått flere store avtaler. Statnetts forslag til ny rammeavtale, viser også at de til dels er villige til å ta på seg en større risiko i avtaler som skyldes begrensninger i deres nett. At enkelte aktører er villige til å ta på seg større risiko nå, med dagens regulering tilsier at med bedre insentiver vil det kunne inngås mange flere avtaler om TPV.