4.3 Avtaler om TPV som må forelegges systemansvarlig
Kravet til systemansvarlig, og deres plikter følger av energiloven § 6-1, med tilhørende forskrifter.(1) Naas-Bibow (2011) s. 216-217 Statnett har konsesjon for å utøve systemansvaret, og er med det systemansvarlig i det norske kraftnettet.(2) Energidepartementet (1. januar 2022) Særlig systemansvarsforskriften (Fos.) og NEM-forskriften kapittel 6 er sentrale i reguleringen av systemansvarliges plikter.(3) Også energilovforskriften, Kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, Kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 av 24. juli 2015 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, Kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 av 23. november 2017 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet og Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse setter rammer for utøvelsen av systemansvaret. RME er ansvarlig for å følge opp at Statnett utfører systemansvaret, men da dette er en mer perifer påvirkning av prosessene for TPV vil oppgaven ikke gå inn på dette. Spørsmålet som her vil besvares er hvordan systemansvarliges plikter virker inn på avtalene om TPV. I tillegg vil grensen mellom Statnetts rolle som systemansvarlig og transmisjonsnettseier undersøkes.
Systemansvarlig har overordnet ansvar for at kraftsystemet fungerer som det skal, igjennom balansering av samlet produksjon og bruk, jf. enl. § 6-1 (2) 2. pkt jf. fos. § 4. Både nettselskapene og sluttbrukere må følge systemansvarliges «instrukser under systemansvaret», jf. enl. § 6-1 (3) 1.pkt. Etter ordlyden kan Statnett som systemansvarlig avskjære en avtale om TPV, men det kreves brudd på regelverket eller markedssvikt for at slik instruks skal kunne gis.(4) Naas-Bibow (2011) s. 223 Det er med andre ord en svært høy terskel for at Statnett som systemansvarlig kan sette en stopper for avtaler om TPV. Allikevel må nettselskapene, som er omfattet av systemansvarsforskriften, gi systemansvarlig «nødvendige» opplysninger slik at systemansvarlig kan utføre sine oppgaver, jf. fos. § 23 jf. § 2. Spørsmålet er altså om enhver avtale om TPV, eller kun de mer omfattende, må rapporteres til Statnett som systemansvarlig etter Fos. § 23. Spørsmålet etter dette er om avtale om TPV, eller eventuelt hvilke slike avtaler, omfattes av «nødvendige» opplysninger etter bestemmelsen.
Fos. § 23 presiserer at forhold i nettselskapenes anlegg som kan påvirke «sikker drift, effektiv utnyttelse og utvikling av kraftsystemet» skal rapporteres av eget tiltak. At det brukes ordet «herunder» peker i den retning at også andre forhold enn de opplistede kan måtte opplyses til systemansvarlig. Bestemmelsens ordlyd er svært vid, og forarbeidene gir liten veiledning da de kom før implementeringen av TPV. Avtaler om TPV vil kunne være «av betydning for» både «sikker drift», «effektiv utnyttelse» og «utvikling av kraftsystemet» igjennom blant annet en økt risiko for feil dersom avtalene ikke driftes riktig, eller at vilkårene ikke er tilstrekkelig til å hindre slike feil. Dette peker mot at alle avtaler om TPV må avklares med systemansvarlig. At det kun er «nødvendige» opplysninger som skal rapporteres, som likevel peker i den retning at det er en viss terskel for hvilke avtaler om TPV som må avklares.
Statnett har ikke gitt retningslinjer for utøvelse av systemansvaret for fos. § 23, jf. fos. § 28a.(5) Statnett (2024j) Allikevel har Statnett skrevet merknader til deres praktisering av fos. § 23, som sier noe om deres tolkning av paragrafen og som skal være etablert etter forvaltningspraksis.(6) Statnett (2024j), Statnett (2024b) og Statnett (2021b) Da Statnetts veiledning også må antas å danne grunnlaget for nettselskapenes praksis, og i mangel på andre rettskilder, mener jeg at Statnetts praktisering og uttalelser derfor kan vektlegges i tolkningen fos. § 23 i sammenheng med TPV.
Statnett mener at det ikke er nødvendig å forelegge systemansvarlig avtaler om TPV i distribusjonsnettet.(7) Statnett (2021b) s. 2 og Statnett (2024b) Dette skyldes at systemansvarlig etter fos. § 5 kun skal håndtere flaskehalser i regional- og transmisjonsnettet. Avtaler om TPV i distribusjonsnettet må allikevel avklares med overliggende nett etter tilknytningsplikten i enl. §3-4. Det følger av dette at dersom det foreligger en begrensning i regionalnettet som fører til at tilknytningen i distribusjonsnettet ikke er DF, er det nødvendig å avklare en eventuell avtale om TPV med systemansvarlig allikevel. Dette skyldes at begrensningen som søkes «omgått» ligger i regionalnettet.
Når det ble åpnet for permanente avtaler i 2021 var praksis for avtaler i regionalnettet at alle avtaler skulle forelegges systemansvarlig.(8) Statnett (2021b) s. 3 Dette er nå begrenset til kun avtaler om TPV som skyldes begrensninger hvor selskapet må søke driftsstans etter fos. § 17.(9) Statnett (2024b) Slik jeg tolker dette anser Statnett avklaring med systemansvarlig å være «nødvendig» etter fos. § 23 når Statnett må kobles inn for driftsstans etter fos. § 17. Spørsmålet er derfor hvilke tilfeller det må søkes driftsstans for etter fos. § 17.
Etter ordlyden i fos. § 17 første ledd må driftsstans rapporteres til Statnett i de tilfellene den vil påvirke en annen konsesjonær. Etter Statnetts retningslinjer for fos. § 17 presiseres det at i regionalnettet, og i produksjonsenheter tilknyttet regionalnett, med spenning fra 110 kV skal alle driftsstanser rapporteres.(10) Statnett (2022) s. 1 For anlegg med spenning under 110 kV må konsesjonæren selv vurdere om andre konsesjonærer vil bli berørt av en driftsstans. Statnett definerer her «berørt» som tilfeller der underliggende, overliggende eller parallelførte konsesjonærer får, eller får økt risiko for, redusert leveringskvalitet eller avbrudd eller må begrense produksjonen. Dersom konsesjonæren ikke kan vurdere dette selv, må driftsstansen alltid rapporteres til Statnett. Det vil i mange tilfeller være vanskelig for nettselskapene å selv vurdere påvirkningen mot tilstøtende nett av en eventuell driftsstans. Det betyr at det selv etter Statnetts begrensning vil være mange avtaler om TPV som må forelegges Statnett. Dette gir god mening når Statnett etter bestemmelsen også må gi vedtak og håndtere ikke-forutsette driftsstanser. Med et økt press på nettet vil det være større risiko for ikke planlagte driftsstanser der det er flere avtaler om TPV.
Også TPV som er inngått med Statnett som eier av transmisjonsnettet må, når vilkårene over er oppfylt, avklares med Statnett som systemansvarlig. Dette skyldes at alle driftsstanser i transmisjonsnettet skal rapporteres til systemansvarlig, uten unntak.(11) Statnett (2022) s. 1 Konklusjonen er etter dette at nye avtaler om TPV må forelegges Statnett i de tilfellene der tilknytningen gjøres i transmisjonsnett, regionalnett med spenning på 110 kV eller over, men ikke i distribusjonsnett. TPV må også forelegges Statnett som systemansvarlig i de tilfellene en eventuell driftsstans vil påvirke underliggende, overliggende eller parallelførte nett, eller når nettselskapet ikke kan gjøre den vurderingen selv.
Når det gjelder grensen mellom denne vurderingen og når Statnett må kontaktes som transmisjonsnettseier, må det trekkes en linje mot tilknytningsplikten i enl. § 3-4 og DF-vurderingen berørt nett må gjøre for tilknytning. Vurderingen Statnett gjør av avtaler om TPV som systemansvarlig er ikke den samme de gjør for å vurdere om en tilknytning i underliggende nett er driftsmessig forsvarlig.(12) Statnett (2021a), se kapittel 4.2 over