4.2 Avtaler om TPV som må avklares med tilstøtende og overliggende nett
Som en del av tilknytningsplikten i enl. § 3-4 har tilstøtende og overliggende netteier også en investeringsplikt når tilknytningen krever det.(1) Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) s. 37 Systemet fører med seg en plikt for konsesjonærene til å avklare med tilstøtende og overliggende netteiere om tilknytningen er DF også i deres nett.(2) NOU 2022: 6 s. 104, RME (2024c) s. 32-33 Hvorvidt en slik avklaring vil påvirke avtalen om TPV vil avhenge av hvor begrensningen ligger, i tilknyttende nettselskaps eget nett, eller i tilstøtende eller overliggende nett. Dette skyldes at vilkårene knytter seg til den aktuelle begrensningen, og ikke vil påvirkes av tilstøtende nettselskaper dersom tilknytningen er DF i deres nett. Når det foreligger begrensninger i overliggende eller tilgrensende nett, må selve vilkårene avklares med nettselskapet ansvarlig for begrensningen. Spørsmålet er først i hvilke tilfeller tilknyttende nettselskap må avklare kapasitet med tilstøtende nettselskap.
Statnett har satt sin grense for avklaringer ved «vanlig forbruk».(3) Statnett (2023) s. 2 Dette gjelder Statnett som eier av transmisjonsnettet, og med det som «overliggende» nettselskap. RME har satt krav til at nettselskapene skal holde av kapasitet til «vanlig forbruk», men grensene for hva «vanlig forbruk» er lagt til nettselskapene.(4) RME (2024c) s. 13 Statnett setter sin grense for «vanlig forbruk» til avtalt samlet effekt over 5 MW, og energiforbruk over 20 GWh/år.(5) Statnett (2023) s. 2 Det vil si ca. 44 GWh. Dette er en endring fra den tidligere grensen på 1 MW, slik at færre aktører må vurderes av Statnett i dag enn tidligere. Når enhver alminnelig tilknytning over «vanlig forbruk» må tilsendes Statnett for vurdering av om den er driftsmessig forsvarlig, må også avtaler om TPV som overstiger denne grensen oversendes til vurdering.
Det vil være mulig for uttakskunden og det tilknyttende nettselskapet å sette vilkår for å omgå denne grensen ved å koble ut eller redusere uttaket når grensen er nådd eller nærmer seg. Slik jeg ser det må det avgjørende være om tilknytningen overgår grensen for «vanlig forbruk» dersom den aldri kobles ut eller reduseres i henhold til avtalen. Dette baserer jeg først på hensynet til god koordinering mellom ulike aktører, og mellom nettutbygging og forbruk, som tilknytningsplikten og energiloven ellers bygger på.(6) Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) s. 20-22 og 36-37 Ved å unnlate å avklare med Statnett vil det ikke være synlig for Statnett når og hvor det er eller blir begrensninger i nettet som krever nettutbygging. I tillegg vil det være vanskelig å koordinere dersom det finnes en begrensning i Statens nett som krever egne vilkår. Videre bygger det på erfaringer fra aktørene, som meddeler at dagens avtaler om TPV sjelden tas i bruk. Dette betyr at en tilknytning med avtale om TPV i mange tilfeller vil kunne benytte den fulle kapasiteten, og en unngåelse av reglene til Statnett om avklaring vil gi dårlig utnyttelse og være lite gunstig for alle parter.
For tilstøtende nettselskap som ikke er Statnett, finnes det ingen fast terskel. Enl. § 3-4 gir en investeringsplikt til enhver konsesjonær der tilknytningen «utløser et investeringsbehov».(7) Ot.prp. nr. 62 (2008–2009) s. 44 Spørsmålet er altså om tilknytningen vil «utløse» et investeringsbehov i tilstøtende nett. Forarbeidene presiserer at tilknytning ikke må negativt påvirke eksisterende nettkunder, leveringskvaliteten eller forsyningssikkerheten.(8) Ot.prp. nr. 62 (2008–2009) s. 37-38 Hvorvidt tilstøtende nett og dets brukere vil være negativt påvirket av en tilknytning med avtale om TPV, eller om tilknytningen vil kreve egne vilkår eller nettinvestering står netteieren nærmest til å vurdere. Vurderingen er sterkt overlappende med vurderingen for berørte nettanlegg, der regelen er at om det ikke er mulig for tilknyttende nettselskap å ta denne vurderingen, må systemansvarlig varsles.(9) Se kapittel 4.3 nedenfor
Konklusjonen blir at Statnett som eier av transmisjonsnettet må gjøre egen DF-vurdering der tilknytningen overstiger deres fastsatte rammer for «vanlig forbruk». Andre tilstøtende netteiere skal varsles der tilknytning vil, eller kan, påvirke deres drift av nett. Der tilknyttende nettselskap ikke har tilstrekkelig informasjon til å gjøre denne vurderingen bør tilstøtende netteier kontaktes som et «føre var»-tiltak, slik at netteier i tilstøtende nett har mulighet til å oppfylle sin tilknytningsplikt etter enl. §§ 3-3 og 3-4.
Dersom avklaring med tilstøtende nett fører til at tilknytningen ikke er DF, er det flere mulige utfall. Netteier i tilstøtende nett vil kunne foreslå egne vilkår og det må inngås avtale om TPV der begrensningen i overliggende eller tilstøtende nett medregnes. Dersom dette ikke er tilfellet er alternativene nettinvesteringer for å gjøre tilknytningen DF eller søknad om dispensasjon.(10) Se kapittel 2 over Neste spørsmål er hvordan avtale om TPV påvirkes av at begrensningen ligger i et tilstøtende eller overliggende nett.
Dersom det ligger en begrensning i tilstøtende eller overliggende nett, må det inngås avtale om håndtering av denne begrensningen. Dette kan gjøres som en rammeavtale mellom nettselskapene som omfatter hele begrensningen, slik Statnett har gjort i noen tilfeller i påvente av nettinvesteringer.(11) Statnett (2024h) s. 2 Avtalen kan også være permanent, jf. NEM-forskriften §§ 3-1/3-2 tredje ledd, men ingen av Statnetts nåværende avtaler er det. En slik rammeavtale regulerer forholdet mellom netteierne, og hvor mye kapasitet som kan tilknyttes med vilkår for begrensningene. Der slik avtale ikke foreligger må nettselskapet inngå avtale for enhver ny tilknytning. Det finnes ingen regulering av slike avtaler, og prosessen er tidkrevende, noe som bidrar til lengre ledetid for uttakskunder.(12) Behringer (2024) s. 5
For å bøte på de lange ledetidene tilknyttet begrensninger i transmisjonsnettet har Statnett og nettselskapene høsten 2024 forhandlet om en rammeavtale.(13) Statnett (2024i) Avtalen skal forenkle avtale-inngåelse i tilfeller der tilkobling ikke er driftsmessig forsvarlig grunnet begrensninger i transmisjonsnettet, og uttakskunden skal tilknyttes underliggende nett. På den måten ønsker Statnett å legge til rette for flere slike avtaler, uten at de må forhandles på nytt med hvert enkelt nettselskap og/eller for hver enkelt begrensning.(14) Statnett (2024h) s. 2 Statnett setter opp rammeavtalen som en forutsetning for at de vil tilby TPV.(15) Statnett (2024i) Det betyr at dersom rammeavtalen blir stående slik den nå er foreslått, vil avtale om TPV for begrensninger i transmisjonsnettet bare være tilgjengelig for uttakskunder som tilknyttes i nett hos et nettselskap som er part i rammeavtalen. Dette igjen kan skape forskjeller som påvirker markedet utenfor nettilknytning.
En avtale om TPV kan påvirkes av tilstøtende og overliggende netteiere kun når de selv har en begrensning i nettet. En begrensning i tilstøtende eller overliggende nett oppdages ved å avklare tilknytninger som vil påvirke disse netteierne. Der tilstøtende eller overliggende netteiere anser tilknytningen som ikke DF, vil det måtte inngås avtale om håndtering av denne begrensningen. Dette kan enten være avtale om nettinvesteringer og anleggsbidrag, eller en avtale om TPV for begrensningen.