2.3 «Driftsmessig forsvarlig» tilknytning og redundant forsyning
Ved nettilknytning og forbruksøkning må netteiere vurdere om kapasiteten det er søkt om er «driftsmessig forsvarlig» (DF), jf. NEM-forskriften 3-2 andre ledd. Det er først når en tilknytning anses for ikke å være DF, at det er aktuelt å inngå avtale om TPV.(1) NOU 2022: 6 s. 97 Om en tilknytning er DF må også avklares med de ansvarlige for overliggende, og tilstøtende, nett.(2) NOU 2022: 6 s. 104, se kapittel 4.2 nedenfor Det er krav til at denne første avklaringen skal skje vederlagsfritt, jf. kontrollforskriften § 17-5 første ledd.(3) NVE Høringsdokument 6/2018 Videre er det krav til at vurderingen skal skje innen rimelig tid, jf. ENK-2022-594, hvor nettselskapet hadde brutt tilknytningsplikten ved å bruke 15 måneder på å avklare om tilknytning var DF. Spørsmålet er derfor når en tilknytning anses å være DF. Enkelt forklart er en tilknytning driftsmessig forsvarlig i de tilfellene forespurt kapasitet er lik eller lavere enn ledig kapasitet i nettet.(4) NOU 2022: 6 s. 104 Det er allikevel ulik praksis blant nettselskaper for hvordan vurderingen gjøres, og informasjonen om prosessen er lite tilgjengelig.(5) NOU 2022: 6 s. 60 og 97 Dette reflekteres i at det for vurderingene legges til grunn hvert enkelt nettselskaps «driftspolicy», som sier noe om risikoen selskapet er «villig til å ta».(6) NOU 2022: 6 s. 104 At ulike nettselskaper er villig til å påta seg ulik risiko reflekteres også i at ulike nettselskaper er villig til å inngå en ulik mengde avtaler om TPV, da grensen for når denne typen tilknytning er DF også påvirkes av risiko-evalueringer.
Som utgangspunkt skal DF-vurderingen være konkret i hvert enkelt tilfelle, og baseres på at eksisterende kunders leveringskvalitet ikke påvirkes.(7) NOU 2022: 6 s. 104-105 Det er i NOU 2022: 6 (Nett i tide) påpekt at det er flere momenter som skal hensyntas i vurderingen. Først termisk kapasitet, det vil si faktisk effekt som skal tas ut, videre krav til spenningskvalitet, at tilknytningen ikke påvirker andres eller uttakskundens krav til spenningskvalitet etter leveringskvalitetsforskriften(8) Forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet (leveringskvalitetsforskriften), videre krav til leveringspålitelighet, det vil si at kunder har krav på nettilgang selv ved strømbrudd, både ved vedlikehold og ekstern påvirkning.(9) Se kapittel 3.4.2 nedenfor Dersom nettselskapene bryter kravene til leveringspålitelighet står de i fare for å få beregnet KILE, og med det få lavere inntektsramme.(10) Se kapittel 3.4.2 nedenfor
Kravene til leveringskvalitet, spenningskvalitet, risikoen for KILE med mer, bidrar sammen til at det er utbredt i Norge med redundant forsyning, ofte omtalt som «N-1».(11) NOU 2022: 6 s. 104-105 Dette innebærer at nettselskapene i realiteten har dobbel kapasitet av det nødvendige. Det vil som et utgangspunkt gi en forsyning for alminnelig forbruk, og en forsyning som vil slå inn dersom den alminnelige faller ut grunnet vedlikehold eller ekstern påvirkning. Denne sikkerhetsventilen sørger for høy forsyningssikkerhet, og gir lav risiko for netteiere, samtidig som det betyr at det i store deler av nettet til enhver tid er kapasitet som ikke utnyttes. Norge er med dette systemet av flere kritisert for en for konservativ beregning av ledig kapasitet.(12) Aabø (2022) s. 8, Sandin (2024), NOU 2023: 3 s. 19 Slik den innledende risiko-vurderingen i dag gjøres kan den ikke ta hensyn til om tilknytningen kun er «uforsvarlig» i 2 timer midt på dagen, de kaldeste dagene i året.(13) NOU 2022: 6 s. 97 Ved å inngå avtale om TPV vil den doble kapasiteten som er på plass til enhver tid kan da benyttes i de to timene, og den resterende tiden er tilknytningen uansett forsvarlig. Forsyningssikkerheten er da noe lavere i de to timene, og som ekstra beskyttelse vil avtalen gi nettselskapet lov til å koble ut, eller redusere, uttakskundens kapasitet dersom noe skulle oppstå som gjør dette nødvendig.