2.2 Kort om nettselskapenes leveringsplikt og tilknytningsplikt
Nettselskaper er sterkt regulert fordi det er naturlige monopol, og har flere plikter med betydning for TPV. Dette gjelder særlig leveringsplikten, jf. enl. § 3-3 og tilknytningsplikten for uttakskunder, jf. enl. § 3-4. Videre er også investeringsplikten som kan utløses etter bestemmelsene sentrale, sammen med den generelle plikten til å gi uttakskunder markedsadgang, jf. NEM-forskriften § 4-6. Spørsmålet er hvilket utgangspunkt og rammer disse bestemmelsene setter for TPV.
Etter NEM-forskriften § 4-6 har «alle som etterspør» det, rett på markedsadgang.(1) Energidepartementet (2018) s. 20-21 Denne markedsadgangen innebærer å tilby de nødvendige nettjenester som gir kunden adgang på kraftmarkedet for å kjøpe strøm.(2) NEM-forskriften § 4-6 første ledd første punktum, Energidepartementet (2018) s. 20-21 Bestemmelsen ble flyttet til NEM-forskriften med tredje energimarkedspakke, og erstattet energilovforskriftens § 4-4.(3) Forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften), Energidepartementet (2018) s. 20-21, 44 og 62, Prop. 4 S (2017-2018) Kravet til markedsadgang er ansett å inneholde en tilknytningsplikt, men tradisjonelt kun der det er ledig kapasitet.(4) Bjerke (2013) s. 28, Naas-Bibow (2011) s. 80, Falch (2004) s. 31 Nettadgang er avgjørende for markedsadgang, da det ikke er mulig å ha den ene uten den andre.(5) Wasenden (2007) s. 77 Tilknytningsplikten springer ut av dette utgangspunktet, og er nærmere fastsatt i enl. §§ 3-3 og 3-4. Det kanskje viktigste kravet NEM-forskriften § 4-6 stiller til tilknytning er at markedsadgang skal gis på ikke-diskriminerende vilkår.(6) Se kapittel 3.5 nedenfor
Nettselskap som bygger, eier og driver nettanlegg, kan kun gjøre dette med anleggs- eller områdekonsesjon, jf. enl. §§ 3-1 og 3-2. Anleggskonsesjon gis for et enkelt anlegg, og områdekonsesjoner for et geografisk område som gjør det unødvendig med anleggskonsesjon per installasjon.(7) Energilovforskriften § 3-3 og Naas-Bibow (2011) s. 127 Områdekonsesjonærer opererer distribusjonsnettet og har en plikt til å levere alle kunder på sitt område elektrisk energi, også kalt leveringsplikten.(8) Enl. § 3-3 første ledd første punktum og tredje ledd og Bjørnebye (2021) note 2 til enl. § 3-4 Leveringsplikten er tredelt; den innebærer en plikt til å levere strøm i konsesjonsområdet, en plikt til å tilknytte nye anlegg for uttak (tilknytningsplikt) og en plikt til å investere i nødvendige nettanlegg (investeringsplikt). Dette fremgår av ordlyden i enl. § 3-3, og enda tydeligere i NEM-forskriften § 3-1 første ledd første punktum. Plikten innebærer å etablere nettanlegg frem til tilknytningspunkt på kundens forbruksenhet.(9) Tidligere «klemme på husvegg, eller ved innføring gjennom grunnmur», nå gjerne ihht. NEK 399, jf. NOU 2022: 6 s. 97, Ot.prp. nr. 62 s. 41 Leveringsplikten strekker seg altså langt ved å pålegge områdekonsesjonær en omfattende plikt til å sørge for at kunden har nettilgang.
Anleggskonsesjonærer i regionalnettet og transmisjonsnettet, har kun en tilknytningsplikt, ikke en leveringsplikt.(10) Enl. § 3-4 første ledd, NEM-forskriften § 3-2, Bjørnebye (2021) note 2 til enl. § 3-4, Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) s. 37-38 og 43-44, NOU 2022: 6 s. 96-97 Tilknytningsplikten i enl. § 3-4 innebærer en plikt til å «tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi».(11) Enl. § 3-4 første ledd, NEM-forskriften § 3-2 og Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) s. 43 For anleggskonsesjonærer innebærer plikten å anvise uttakskunden til et passende tilknytningspunkt, hvor kunden selv må etablere nettanlegg fra tilknytningspunktet til forbruksenheten.(12) NOU 2022: 6 s. 113 Også tilknytningsplikten inneholder en investeringsplikt som skal sørge for nødvendige investeringer ved nettilknytninger, både for nettselskapene som står for tilknytningen, og nettselskap som påvirkes av tilknytningen.(13) Enl. § 3-4 første ledd og NEM-forskriften § 3-2 første ledd andre punktum Tilknytningsplikten for anleggskonsesjonærer strekker seg altså ikke like langt som for områdekonsesjonærer hvor plikten strekker seg frem til forbruksenheten.
Strømutvalget(14) NOU 2022: 6 og Reiten-utvalget(15) Reiten (2014) foreslo begge å utvide tilknytningsplikten etter enl. § 3-4 slik at den tilsvarer tilknytningsplikten i enl. § 3-3, men dette er enda ikke innført.(16) NOU 2022: 6 s. 113 og Reiten (2014) s. 43-44 Selv om tilknytningsplikten etter enl. §§ 3-3 og 3-4 er av ulikt omfang, er det overlapp mellom bestemmelsene på flere punkter. Både for områdekonsesjonærer og anleggskonsesjonærer gjelder tilknytningsplikten også for forbruksøkninger som forespørres av eksisterende kunder.(17) Enl. §§ 3-3 første ledd tredje punktum og 3-4 første ledd tredje punktum Etter ordlyden sidestilles forespørsler om forbruksøkning med nye tilknytningsforespørsler. I tillegg er det viktigste fellestrekket at bestemmelsene hjemler utgangspunktet for all nettilknytning, at alle uttakskunder som forespør det skal tilknyttes, og at plikten for å gjennomføre tilknytningen tilligger konsesjonæren.
For at dette utgangspunktet skal kunne gjennomføres er både anleggs- og områdekonsesjonærer pålagt en investeringsplikt når det er «nødvendig» eller «tilknytningen utløser investeringsbehov».(18) Enl. §§ 3-3 første ledd og 3-4 første ledd Denne plikten utdypes i NEM-forskriften §§ 3-1 og 3-2, som presiserer at investeringsplikten omfatter den utbygging som gir den nødvendige nettkapasitet som skal til, eller som gjør tilknytningen «driftsmessig forsvarlig».(19) NEM-forskriften §§ 3-1 andre ledd og 3-2 første ledd andre punktum Utgangspunktet er at netteier skal investere i nytt nett når en forespørsel om tilknytning krever dette. Ordlyden peker mot at netteier må ta kostnaden av utbygging, men det er lagt opp til en modell hvor uttakskunder som ønsker nettilknytning som ikke anses «driftsmessig forsvarlig» har to valg; betale anleggsbidrag eller inngå en avtale om TPV.
Kravet til markedsadgang, leveringsplikten, tilknytningsplikten og investeringsplikten setter utgangspunktet for alle nettilknytningssaker: alle som etterspør det, har krav på tilknytning. Utgangspunktet er at tilknytning som ikke umiddelbart er tilgjengelig skal skje gjennom nettinvesteringer og innkreving av anleggsbidrag. Et alternativ til dette er å inngå en avtale om TPV. Tilknytningen skal uansett være gitt på ikke-diskriminerende, objektive, vilkår.