MarIus

2.1 Innledning

For å kunne undersøke TPV, skal ordningen her plasseres i systemet det tilhører for å se sammenhengen med utfordringene alminnelig nettilknytning i Norge har. Nettilknytning er regulert i energilovens kapittel 3 om elektriske anlegg. Særlig er §§ 3-3 og 3-4 viktige for nettilknytning for uttakskunder, i sammenheng med NEM-forskriften §§ 3-1 og 3-2.

Nettilknytning er prosessen for å fysisk gi sluttkunde et tilknytningspunkt i strømnettet.^{(1) Et tilknytningspunkt defineres i kontrollforskriften § 1-3 som «Punkt i overføringsnettet der det foregår innmating eller uttak av kraft eller utveksling mellom nettselskap», det vil her brukes som punkt for uttak av kraft.} Dette gjøres enten ved å anlegge nettanlegg frem til tilknytningspunkt på kundens forbruksenhet, eller ved å anvise kunden til et tilknytningspunkt i nettet, og kunden må anlegge nettanlegg fra deres forbruksenhet til tilknytningspunktet.^{(2) Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) s. 37 og RME (2024e)} Uttrykket nettilknytning vil her omfatte to tilfeller: prosessen for å fysisk knytte en ny sluttkunde til strømnettet som ikke har nettilknytning fra før, og prosessen for å øke kapasiteten til en allerede tilknyttet kunde. Dette skyldes at tilknytning etter enl. § 3-3 og 3-4 både gjelder for nye anlegg og for forbruksøkninger. Prosessen for nettilknytning har, som illustrasjon 1 viser, tre ulike faser, en veiledningsfase, en planleggingsfase og en utbyggingsfase. Denne kan variere noe mellom ulike nettselskap, da prosessen ikke er lovfestet.^{(3) NOU 2022: 6 s. 97}

For tilknytning må kundene kontakte sitt lokale nettselskap, som skal veilede om prosessen, før kunden sender en formell forespørsel og nettselskapet utreder tilknytningen, med mål om å inngå en tilknytningsavtale.^{(4) Statnett (2024a) og Fornybar Norge (2023)} Nettselskapets innledende vurdering skal vise om tilknytningen er «driftsmessig forsvarlig» (DF) eller ikke.^{(5) NEM-forskriften § 3-2 andre ledd, Se kapittel 2.4 og 3.3.3 nedenfor} Kun tilknytninger som anses DF kan knyttes til nettet. Tilknytninger over «vanlig forbruk», som skal tilknyttes direkte i transmisjonsnettet eller som anses ikke DF grunnet begrensninger i transmisjonsnettet, må avklares med Statnett som transmisjonsnetts-eier.^{(6) Statnett (2023), se kapittel 4.2 nedenfor} Dersom tilknytningen krever koordinering med Statnett ved driftsstans, avklares tilknytningen med Statnett i deres rolle som systemansvarlig.^{(7) Se kapittel 4.3 nedenfor}

Tilknytning som anses ikke DF, vil uten TPV måtte vente i kø frem til nytt nett er bygget ut, og tilknytningen anses DF. Ledetiden, tiden fra nye nettanlegg begynner planleggingen til de står ferdige, anslås å være rundt 7-14 år.^{(8) NOU 2022: 6 s. 24} Det vil si at kunder kan bli stående i kø for tilknytning i lang tid om de må vente på nytt nett. I mellomtiden må de inngå avtale om anleggsbidrag, som kan være svært kostbart.^{(9) Kontrollforskriften kapittel 16, se kapittel 2.4 nedenfor} TPV vil komme inn som et alternativ til kø og anleggsbidrag i planleggingsfasen, slik at man raskere kommer til utbygging og endelig tilknytningsavtale.

Resten av kapittel 2 vil ta for seg nettselskapenes plikt til å tilknytte nye kunder (kapittel 2.2), når en tilknytning anses å være DF (kapittel 2.3), hva anleggsbidrag er og hvordan det påvirker TPV (kapittel 2.4), til slutt hva som kreves for å få dispensasjon fra plikten til å tilknytte nye kunder (kapittel 2.5). På denne måten kartlegges de sentrale rettslige utgangspunktene TPV springer ut fra.