1.4 Metode og materiale
Oppgaven er en rettsdogmatisk fremstilling og analyse av NEM-forskriften §§ 3-1/3-2 tredje ledd, med en empirisk innfallsvinkel. For å skaffe innsikt i ordningen ble det gjennomført intervjuer. Intervjuene var med representanter hos flere sentrale aktører på ulike sider i debatten, Glitre nett, Statnett, RME og en representant for datasenter og kraftkrevende industri i Ringerikskraft. Intervjuene dannet mye av det empiriske grunnlaget for oppgaven. De har gitt verdifull innsikt i ulike utfordringer ordningen med TPV står overfor. I tillegg har jeg undersøkt Statnetts nåværende avtaler om TPV, deres forslag til ny rammeavtale for TPV og Glitre netts standardavtale for slike tilknytninger. Synspunkter fra intervjuene, og reguleringer fra avtalene blir brukt løpende som utgangspunkter eller eksempler i vurderingene. Dette arbeidet danner grunnlaget for oppgaven, men det er ingen omfattende kvalitativ studie. Med dette sagt tar jeg fullt ansvar for de konklusjonene som trekkes.
Fremstillingen og analysene bygger på energirettens fragmenterte rettskildebilde. Med energiloven som «rammelov», er rettsområdet ellers preget av en mengde forskrifter.(1) Naas-Bibow (2011) s. 14 NEM-forskriften §§ 3-1/3-2 tredje ledd åpner for at netteiere kan inngå avtaler om TPV, men reguleringen er svært lite omfattende.(2) Statnett (2024h) s. 10 Ordningen med TPV vil derfor oppstilles mot og analyseres i lys av andre forskrifter på området, særlig forskrift om kontroll med nettvirksomhet(3) Forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (forskrift om kontroll av nettvirksomhet) (heretter kontrollforskriften) og systemansvarsforskriften.
Den norske energiretten er preget av EU/EØS-lovgivning.(4) Naas-Bibow (2011) s. 16-17 og 306 flg. NEM-forskriften generelt bygger på tredje energimarkedspakke.(5) Energidepartementet (2018) s. 4, særlig Direktiv 2009/72/EF og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene og om oppheving av forordning (EF) nr. 1228/2003 (grensekryssende krafthandel) NEM-forskriften §§ 3-1/3-2 tredje ledd derimot er en særnorsk løsning bygget på tilbakemeldinger fra aktørene på feltet og ikke en gjennomføring av EØS-regler.(6) Energidepartementet (2020) s. 2 EØS-rettslig metode er mindre relevant for TPV enn for annen regulering på området, men bestemmelsene må allikevel vurderes i lys av EØS-retten der det er relevant.
Oppgaven bygger i stor grad på høringsnotater, utredninger, rapporter og veiledere fra de sentrale aktørene. Utfordringen ligger i hvordan å håndtere de ulike kildene, særlig der de ikke kan klassifiseres som rettskilder.(7) Mestad (2019) s. 78-79 Utredninger og proposisjoner til lovendringer i energiloven er forarbeider og anvendes som tolkningsmomenter.(8) Mestad (2019) s. 85-88 Forarbeider til forskrifter (høringsnotater, rapporter m.m.) er også rettskilder, og kan vektlegges særlig til gunst for private eller i mangel på andre autorative kilder.(9) Mestad (2019) s. 89 Det er ikke skrevet noe om TPV i rettsvitenskapen, men utredninger som har kommet etter implementeringen av TPV kommer i flere tilfeller med bakgrunnsstoff og tolkningsuttalelser.(10) Særlig NOU 2022: 6 Dette vil brukes som faktagrunnlag og juridisk litteratur, da slike «etterarbeider» ikke skal gis for mye vekt i vurderinger.(11) Bergo (2019) s. 192 med henvisninger Allikevel vil disse utredningene, sammen med rapporter og veiledere brukes der det er relevant, og i mangel på andre kilder vil argumentene i mindre utstrekning gis vekt etter sin overbevisningskraft.(12) Mestad (2019) s. 107 Til slutt vil det brukes vedtak fra klagesaker hos NVE, RME og Energiklagenemnda. Dette er forvaltningspraksis, og vil være en rettskilde som gir grunnlag for krav til likebehandling eller uttrykk for «fast» praksis.(13) Eriksen (2019) s. 304
En utfordring har vært at flere dokumenter har kommet til underveis i prosessen. Blant annet ble Statnetts rammeavtale for TPV sendt på høring 23. oktober 2024, med høringsfrist 13. november.(14) Oppgaven ble levert 25. november I tillegg har det kommet nye forslag til krav til vilkår om tilknytning og bruk av nettet fra RME, med høringsfrist 4. november 2024. Dette fører til at det igjennom arbeidet har kommet nye tolkningsmomenter og uttalelser av relevans for oppgaven. Dokumentene er vurdert i oppgaven slik de var når de ble sendt på høring. Jeg har gjennomgående vurdert standardavtalen etter ordlyd og system opp mot regelverket slik at analysen skal ha relevans selv ved endringer i de endelige vedtakene.