1.3 Faktisk bakgrunn
Strømnettet binder sammen produksjon av strøm med forbrukerne av den samme strømmen. Det norske strømnettet er regulert og fordelt i tre ulike nett, transmisjonsnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet.(1) NOU 2022: 6 s. 27 Dette skiller seg fra regelverket i den Europeiske Union (EU), som kun skiller mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett, hvor både det norske regional- og distribusjonsnettet vil omfattes av reglene om distribusjonsnett.(2) Se blant annet Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om oppheving av direktiv 2003/54/EF artikkel 2 nummer 3-6 Det høyeste spenningsnivået, normalt 300 til 420 kiloVolt (kV), finnes i transmisjonsnettet(3) Også kalt sentralnettet, som bygges, eies og drives av Statnett etter konsesjon.(4) Energiloven § 3-1, NOU 2022: 6 s. 27 Transmisjonsnettet tilknytter de store produsentene og noen av de store uttakskundene. Det neste nivået er regionalnettet, med spenningsnivå mellom 33 kV og 132 kV, hvor både produsenter og uttakskunder tilknyttes. Regionalnettet knytter også sammen transmisjonsnettet og distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet har den laveste spenningen, opptil 22 kV, hvor husholdninger, og mindre produsenter og industri tilknyttes. Regional- og distribusjonsnett eies og drives med område- eller anleggskonsesjon, som regel av offentlig eide nettselskaper.(5) Energiloven §§ 3-1 og 3-2, Energidepartementet (2024a)
Nettvirksomhet er sterkt regulert, da strømnettet er et naturlig monopol.(6) NOU 2022: 6 s. 27 Reguleringen skal bidra til at nettselskapene og systemansvarlig drifter nettet hensiktsmessig. Strøm kan ikke lagres, derfor må mengden strøm som forbrukes i nettet til enhver tid være lik mengden strøm som produseres (momentan balanse).(7) Energidepartementet (1. januar 2022), enl. § 6-1 andre ledd jf. systemansvarsforskriften § 4 a) og NOU 2022: 6 s. 28 Ideelt sett kan man tenke seg at kapasiteten i nettet vil være lik denne mengden. En slik modell skaper en meget stor risiko for strømbrudd, da det ikke er noe rom for feil.(8) RME (2024g) Realiteten er at forbruket og produksjonen svinger, tidvis drastisk, både i løpet av døgnet og i løpet av året. For at kraftforsyningen skal være sikker må det til enhver tid være mekanismer som sørger for momentan balanse, og at kapasiteten i nettet er stor nok til å tåle svingningene i mengden strøm. Det er Statnett som systemansvarlig sitt ansvar å sørge for driftssikkerheten i Norge.(9) NOU 2022: 6 s. 28
At produksjon og forbruk svinger fører til at det tidvis er strømproduksjon som ikke benyttes, selv om det er mer kapasitet i nettet. Dette er standarden om sommeren i Norge, hvor det er lite behov for oppvarming. Systemansvarlig er i slike tilfeller tvunget til å beordre produsenter av sol- og vindkraft til å skru ned produksjonen for å ikke skape ubalanse i nettet.(10) NOU 2022: 6 s. 28 TPV er en del av løsningen på dette problemet. Med TPV blir denne ubrukte kapasiteten utnyttet, uten at nettet overbelastes når forbruket er større.
Det er flere aktører som er involverte i prosessen for en avtale om TPV, og noen har flere roller i samme prosess. Statnett er involvert både som systemansvarlig og som eier av transmisjonsnettet.(11) Se kapittel 4 nedenfor For distribusjons- og regionalnettet er de lokale nettselskapene sentrale aktører. Selv om det er nettselskapene og Statnett som i det daglige drifter kraftmarkedet, er det RME som er ansvarlig i Norge for at aktørene overholder regelverket, jf. enl. § 2-3.(12) Prop. 5 L (2017-2018) s. 18-19 og 65 RME er underlagt NVE, men har en særlig uavhengig stilling og kan ikke instrueres, jf. enl. § 2-3 andre ledd.(13) Prop. 5 L (2017-2018) s. 18-19 og 66 Energidepartementet som konsesjonsmyndighet er mindre sentral for uttakskunder enn for produsenter, jf. enl. § 2-1 første ledd. Allikevel er Energidepartementet sentral som ansvarlig departement for energiloven og forskrifter til loven, jf. enl. § 1-1.