4.2 Grunnlovens ordlyd
Utgangspunktet for tolkningen er grunnlovens ordlyd. Etter ordlyden er det de inngrepene som innebærer at noen må «avgi» sin «rørlige eller urørlige eiendom» som utløser kravet om «full erstatning». Ut fra ordet «avgi» kan det foretas en rekke språklige slutninger.
For det første tilsier «avgi» rent språklig at inngrepet må innebære at rettighetshaver må gi fra seg eiendommen før ekspropriasjonsvernet utløses. Sagt på en annen måte tilsier ordlyden at «eiendomsretten blir overført til andre».(1) Smith (2021) s. 397. Ordlyden spesifiserer ikke nærmere om det må være hele rettigheten, eller om vernet utløses ved at rettighetshaver må gi fra seg deler av rettigheten – enten fysisk eller juridisk. På dette punktet er det lagt til grunn i teori og praksis at der rettighetshaver må gi fra seg deler av sin rettighet – enten ved at eiendomsretten til en del av eiendommen overføres eller ved at det stiftes individuelle rettigheter på eiendommen – utløses ekspropriasjonsvernet.(2) Smith (2021) s. 397: Erstatningsvernet inntrer når «eiendomsretten helt eller delvis (ved servitutter e.l.) blir overført til andre». Også lenger opp på samme side, der Smith uttrykker på bakgrunn av ordlyden at avgi også gjelder «når særskilte rettigheter over eiendommen blir overført til andre; jeg får f.eks. en veirett over en del av naboeiendommen (servitutt)». Fleischer (1968) s. 11 har uttrykt at dette beror på en «utvidende fortolkning» av Grunnloven § 105.
For det andre kan ordlyden indikerer at det kreves en form for endelighet ved inngrepet. Om fratakelsen er av en kortsiktig, midlertidig karakter kan det problematiseres om eiendommen er avgitt. For eksempel vil et vedtak om ekspropriasjon etter oreigningslova medføre at eiendomsretten blir overført med endelig virkning, og om dette skal endres tilbake kreves et nytt vedtak om ekspropriasjon. Om en rådighetsinnskrenkning har den samme endeligheten vil variere etter den konkrete innskrenkningen. Her er likevel ikke ordlyden klar, og midlertidighet kan også problematiseres opp mot «full erstatning».
For det tredje krever ordlyden at inngrepet skjer under tvang, når man leser «avgi» i sammenheng med «må». Hvis det ikke foreligger tvang, men grunneier for eksempel inngår en frivillig avtale om avgivelse av grunn til staten, er man utenfor vernet i Grunnloven § 105. Dette avskjærer derimot ikke fra å frivillig avtale at vederlaget for avtalen skal utmåles etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper, og dermed Grunnloven § 105 sitt krav om «full erstatning».
For det fjerde, når «avgi» leses i sammenheng med «eiendom», kan dette gi en indikasjon på hva som nærmere ligger i «avgi». Ordet «eiendom» kan både sikte til eiendomsrett og andre rettigheter, i tillegg til både rettigheten som sådan og til rådigheten. Det er ikke naturlig å avgrense dette ordet til kun å bety rettigheten som sådan. Dette kan indikere at ordlyden må forstås mer reelt eller funksjonelt, som vil si at vernet også omfatter flere tilfeller enn de formelle ekspropriasjonene.
For det femte er det ikke grunnlag for å tolke «avgi» antitetisk i den forstand at lovgiver eller domstolene er avskåret fra å gi erstatning når inngrepet ikke oppfyller vilkåret. Den naturlige språklige forståelsen av bestemmelsen er som et minstekrav. Lovgiver kan gi lover som verner et bredere spekter av rettighetsinngrep, men kan ikke vedta lover eller beslutte vedtak som innebærer at myndighetene erstatningsfritt eller for lavere erstatning enn «full erstatning» gjør inngrep som innebærer at noen må «avgi» eiendom.
Basert på disse språklige slutningene har overføringselementet en viktig posisjon. Oppsummert indikerer avgi at hele eller deler av rettigheten eller rådigheten må overføres ved tvang før retten til full erstatning inntreffer. Ut fra dette utgangspunktet omfatter «avgi»-vilkåret de formelle ekspropriasjonene, ettersom de med endelig virkning overfører hele eller deler av eiendomsretten eller andre rettigheter til andre, herunder stiftelse av individuelle rettigheter. Noe som også kan sluttes ut fra ordlyden er at en rekke rådighetsinnskrenkninger som utgangspunkt faller utenfor, siden de som utgangspunkt ikke innebærer en rådighetsoverføring.
Noe som ikke er like klart ut fra ordlyden, er om eiendomsinngrep som inneholder et overføringselement uten at rettigheten som sådan overføres til andre omfattes. Overføringselementet kan være mer eller mindre fremtredende, og ordlyden gir ingen klare holdepunkter for hvor grensen går. En mulig løsning her er å se på dette som en glideskala, der vernet vil bero på en nærmere, konkret vurdering.
Et annet spørsmål som ikke er klart ut fra ordlyden er om de rådighetsinnskrenkningene som har de samme virkningene for rettighetshaver isolert sett som en formell ekspropriasjon, uten at de innebærer noen rådighetsoverføring eller inneholder et overføringselement, omfattes av «avgi»-vilkåret. Dette er et spørsmål om «avgi»-vilkåret alene beror på en vurdering av overføringselementet, eller om det må strekkes videre.
Et siste spørsmål som heller ikke er avklart, er betydningen av inngrepets formål, og den eventuelle sammenhengen dette har med inngrepets formelle hjemmel.