MarIus

2.3.1 Innledning

I dette punktet skal avhandlingen se nærmere på eiendomsretten fra et rettsteoretisk perspektiv, med fokus på Ross’ koblingsordanalyse. Før avhandlingens ser nærmere på dette er det to aspekter ved rettighetsteori som må nevnes, nemlig rettigheters meningsaspekt og virkelighetsaspekt.^{(2) Eng (2007) s. 143.} Kartlegging av meningsaspektet går i korte trekk ut på en analyse av hvordan rettighetstermer blir brukt, mens virkelighetsaspektet går ut på en analyse av rettigheters virkelighetsnivå og begrunnelse. Avhandlingen vil hovedsakelig behandle meningsaspektet.

2.3.2 Oversikt over rettigheters meningsaspekt

Som fremhevet av Eng, inneholder eiendomsretten en rekke meningsaspekter. Han har særlig trukket frem tre aspekter.

Det første er at «én persons rettighet svarer en annen persons plikt».^{(3) Eng (2007) s. 144.} Hvis den man etter rettigheten har et krav ovenfor kan nekte å utføre det rettighetshaveren krever, har Eng anført at det da ikke er en rettighet man har. Det andre er at «til en persons rettighet svarer et element av selvbestemmelse».^{(4) Eng (2007) s. 144.} Dette innebærer både at den som har rettigheten fritt kan velge om de vil benytte seg av rettigheten eller ikke, i tillegg til at kompetanse er en del av rettighetens innhold. Det tredje er at det også ligger en passiv side til rettigheter – også kalt for «et forsvar».^{(5) Eng (2007) s. 145.} Dette har en selvstendig betydning, i tillegg til å være en omformulering av den aktive siden. Eng har eksemplifisert dette med eiendomsretten – vi kan nekte staten å ta vår eiendom uten å få full erstatning.^{(6) Eng (2007) s. 145.}

Med denne bakgrunnen har Eng stilt opp tre sentrale linjer i rettighetsspråket. Den første linjen er at rettigheter innebærer «krav overfor andre som vi selv kan velge om vi vil gjøre gjeldende».^{(7) Eng (2007) s. 145.} Den andre linjen er at rettigheter innebærer «kompetanser av forskjellige slag».^{(8) Eng (2007) s. 145.} Den tredje linjen er at rettigheter innebærer et «vern mot andres inngripen i rettighetens gjenstand».^{(9) Eng (2007) s. 145.}

2.3.3 Ross’ koblingsordanalyse

Før jeg ser nærmere på Ross’ koblingsordanalyse, må skjemaene til Wesley Newcomb Hohfeld nevnes. Hohfelds skjemaer var et forsøk på å organisere rettighetsspråket gjennom to skjemaer. For det første inneholder rettigheter et pliktaspekt. Hohfeld fant her to forhold av interesse: (1) krav–plikt og (2) ikke-krav–frihet.^{(10) Se Eng (2007) s. 146 for illustrasjon.} For det andre inneholder rettigheter et kompetanseaspekt. Hohfeld fant også her to forhold av interesse: (3) kompetanse–avhengighet og (4) inkompetanse–immunitet.^{(11) Se Eng (2007) s. 147 for illustrasjon.} Hohfeld mente at alle rettigheter kan uttrykkes gjennom disse fire relasjonene.^{(12) Eng (2007) s. 146.}

Ifølge Eng bygget Ross’ koblingsordanalyse på Hohfelds skjemaer, og forholdet mellom teoriene er at «Hohfelds kategorier dukker opp […] på rettsfølgesiden av rettighetstermer som koblingord».^{(13) Eng (2007) s. 149.} De to analysene «står altså ikke i motstrid med hverandre, men utfyller hverandre».^{(14) Eng (2007) s. 149.}

Ifølge Ross var eiendomsrett eksempel på et ord «uden mening, d. v. s. uden enhver semantisk referens» og tjener kun til «fremstillingstekniske formål».^{(15) Ross (1951) s. 478.} Som Eng har formulert fungerer dermed ordene som «formidlere mellom alternative rettsfakta og kumulative rettsfølger».^{(16) Eng (2007) s. 105.} Rettsfaktaene kan også kalles vilkår, og for eiendomsretten er dette de forskjellige stiftelsesgrunnlagene. Rettsfølgene er resultatet av at et av rettsfaktaene foreligger, og for eiendomsretten er dette de forskjellige måtene eieren kan råde over eiendommen på og andre virkninger av at eiendomsrett er stiftet, herunder rett til full erstatning der man må «avgi» sin eiendom.

Det som gjør Ross’ idé spesiell var at den innebar to elementer, i tillegg til koblingsord som et analytisk verktøy, som førte Ross’ koblingsordanalyse inn i området for normers virkelighetsaspekt.^{(17) Eng (2007) s. 150.} Siden avhandlingen hovedsakelig knytter seg til koblingsords betydning for meningsaspektet, blir dette behandlet kort.

Det første elementet var at Ross argumenterte for en «absoluttering av koblingsordperspektivet», det vil si at rettigheters funksjon som koblingsord er «den eneste funksjon som rettighetstermene har i vårt språk og vår argumentasjon».^{(18) Eng (2007) s. 154, illustrert ved sitatet fra Ross over.} Dette er den eneste måten man kan analysere rettigheter på, og avskjærer andre perspektiver. Absolutteringen av koblingsordanalysen er omdiskutert, og har blant annet blitt kritisert av Baldersheim og Eng.^{(19) Se Baldersheim (2017) s. 87 og Eng (2007) s. 154–155.}

Det andre elementet er at vi «ikke har noen mulighet for fornuftsmessig vurdering og kritikk av det normative».^{(20) Eng (2007) s. 155.} Med dette tok Ross et non-kognitivistisk standpunkt til normativitet, som innebærer en «mer grunnleggende» premiss.^{(21) Eng (2007) s. 156.}

Grunnen til at jeg fremhever koblingsordanalysen særskilt, er at dens funksjon som analytisk verktøy for forståelsen av normers meningsaspekt illustrerer nyanseforskjellen mellom konseptene rettigheter i fast eiendom og rådighet. Rettighetene er det man stifter gjennom stiftelsesgrunnlagene, og som medfører rådighet med begrensninger. Det er noe formelt. Rådighet er derimot funksjonen av å ha rettigheten – for eksempel å bygge eiendommen, ha beite, nekte andre adgang og så videre. Det er noe funksjonelt. Som jeg kommer tilbake til senere, mener jeg dette skillet er en relevant nyanse ettersom praksis har lagt opp til at det er rådigheten som må overføres.