5.4 Avsluttende bemerkninger og veien videre
Denne avhandlingen har tatt for seg et spørsmål som helt siden midten av 1800-tallet har vært omdiskutert. Av den grunn har rettskildematerialet vært omfattende og dels sprikende. Avhandlingen har forsøkt å se sammenhengene og utviklingslinjene i rettskildene – der særlig en styrking av overføringselementet som avgjørende for erstatningsvernet etter «avgi»-vilkåret kan trekkes frem. I tillegg har jeg foreslått noen overordnede momenter i vurderingen av overføringselementet, i tillegg til en løsningsmodell som baserer seg på praksis og reelle hensyn.
På grunn av det omfattende rettskildebildet, og de uklarhetene og tvetydighetene som materialet inneholder, er det etter mitt syn behov for rettsavklaring fra Høyesterett. Det er behov for både en oppklaring rundt hvordan den nærmere fremgangsmåten for å vurdere overføringselementet er, herunder realitetenes betydning, og i hvilken grad det er åpning for et gradert ekspropriasjonsvern på bakgrunn av glideskalaperspektivet. Som beskrevet av Stenseth, kan den siste dommen på området «neppe gis særlig prejudikatsverdi».(1) Stenseth (2021) s. 10 om HR-2021-1429-A (Saarivuoma).
I de kommende årene, der eiendomsretten vil møte kryssende hensyn som bekjempelse av naturtap og klimaendringene, er det behov for klare rammer for hvilke inngrep myndighetene kan foreta seg i eiendom før det konstitusjonelle ekspropriasjonsvernet utløses. Formelle lover kan supplere det konstitusjonelle vernet når det gjelder en rekke rådighetsinnskrenkninger, men for Grunnlovens «avgi»-vilkår må dette løses gjennom rettsavklaringer fra Høyesterett.