2.1 Innledning
Siden problemstillingen knytter seg til inngrep i rettigheter i fast eiendom, skal jeg gi en oversikt over disse rettighetene, herunder eiendomsretten og andre rettigheter. Formålet er ikke en dyptgående analyse, men å gi en kontekst for den videre fremstillingen.
Før avhandlingen tar for seg rettigheter i fast eiendom, skal jeg kort beskrive hva som menes med fast eiendom. Som et utgangspunkt er fast eiendom en nærmere avgrenset del av jordoverflaten. Hvor grensene for den faste eiendommen går er et eget rettslig spørsmål, og avhenger av om det er en nabogrense (på land, i vassdrag eller i sjøen), grense ut mot sjø, eller grense ut mot innsjø med fritt midtstykke, som problematiseres. Fast eiendom strekker seg også ned i bakken og opp i luften, og dette beror også på en nærmere vurdering.(1) Om grenser, se Falkanger (2023) §§ 4.3 til 4.5 og Stavang/Stenseth (2016) kapittel 3.3.
Utover den avgrensede delen av jordoverflaten, i tillegg til ned i bakken og opp i luften, hører også en rekke andre ting med. Falkanger har delt disse inn i fire overordnede kategorier.(2) Falkanger (2023) s. 87–88. Første kategori er de «[n]aturlige bestanddeler», eksempelvis jord og grus, trær og blomster, og uhøstet korn.(3) Falkanger (2023) s. 87. Her må det avgrenses fra løsøre, som for eksempel kan være der «trær felles eller avling høstes», der «fjell eller store steiner [er] sprengt og knust som ledd i pukkproduksjon», eller der «sand fra sandtaket [er] deponert med sikte på bortkjøring».(4) Falkanger (2023) s. 87–88. Andre kategori er «byggverk mv.», mens tredje kategori er «[t]ilbehør».(5) Falkanger (2023) s. 88. Siste kategori er «[r]ettigheter over annen eiendom», eksempelvis en realservitutt til ferdsel over en naboeiendom.(6) Falkanger (2023) s. 88.