1.3 Begrepsavklaring
Før avhandlingen går inn første hoveddel skal jeg avklare noen begreper. Dette er både for å klarlegge hva avhandlingen legger i visse begreper, og for å nyansere de begreper som teori og praksis tilknyttet Grunnloven § 105 har utviklet.
Jeg bruker begrepet «inngrep» eller «eiendomsinngrep» som en overterm, som refererer til alle sider av myndighetenes inngrep i fast eiendom uavhengig av hjemmelsgrunnlag.
Som beskrevet innledningsvis har det utviklet seg en skillelinje i teori og praksis mellom to kategorier av inngrep – ekspropriasjoner og rådighetsinnskrenkninger. Bruk av dette begrepsapparatet må imidlertid nyanseres fra to perspektiver.
For det første har man ifølge Fleischer – imellom de opplagte ekspropriasjonene som vedtas med hjemmel i oreigningslova § 2 og de opplagte generelle reguleringene – inngrep som har «egenskaper fra begge sider».(1) Fleischer (1978) s. 42. Som Stavang/Stenseth videre har uttrykt er det nærliggende å se på begrepsparet som «en slags pedagogisk forenkling eller et retorisk virkemiddel» som i et rettskildeperspektiv kan sees på som «en glideskala av inngrep i rett» med ytterpunkter, men hvor det mellom ytterpunktene er «en mengde ulike inngrep som i varierende grad fortjener betegnelsen ekspropriasjon».(2) Stavang/Stenseth (2016) s. 279–280, med henvisning til Fleischer (1978) s. 41–42.
Glideskalaperspektivet(3) Bygger på uttalelsene til Stavang/Stenseth (2016), se rett over. er sentralt for avhandlingen. Fra rettspraksis har man eksempler i både Rt. 2004 s. 1985 (barns fiskerett) og HR-2021-1429-A (Saarivuoma) på slike inngrep. Om inngrepet i førstnevnte uttalte Høyesterett at inngrepet «inneholder […] elementer fra begge disse to kategorier inngrep», mens om sistnevnte uttrykte andrevoterende at inngrepet hadde «klare likhetstrekk med ekspropriasjon» selv om det ble kategorisert som en rådighetsinnskrenkning.(4) Rt. 2004 s. 1985 (barns fiskerett) avsnitt 43 og HR-2021-1429-A (Saarivuoma) avsnitt 180. I teorien har dette også blitt eksemplifisert med utnyttelsesforbud av bruksrettigheter. Siden prinsippet om eiendomsrettens elastisitet innebærer at «innskrenkninger av rådighet for innehaver av en begrenset rett lett innebærer utvidelser av grunneierens rådighet», vil slike utnyttelsesforbud få «mye av den samme virkning som en overføring av eiendomsrett».(5) Stavang/Stenseth (2016) s. 278. Etter mitt syn må glideskalaperspektivet sees i sammenheng med overføringselementet, ved at den nærmere vurderingen av inngrepets overføringselement er styrende for hvor på glideskalaen inngrepet skal plasseres.
For det andre er det «avgi»-vilkåret som er det operative vilkåret i Grunnloven § 105 tilknyttet selve inngrepene. Det er ikke opplagt at det som normalt kalles «ekspropriasjon» uttømmer dette virkeområdet, og det å omtale et inngrep som det ene eller det andre kan dermed være med på å farge vurderingen.
På bakgrunn av disse to perspektivene vil avhandlingen bruke begrepsparet deskriptivt, det vil si som beskrivende ord uten normerende funksjon over virkeområdet. Begrepet «rådighetsinnskrenkning» brukes deskriptivt om de inngrepene der formål og virkning i hovedsak er i større eller mindre grad å fryse rådigheten fast. Begrepet «ekspropriasjon» eller «formell ekspropriasjon» forbeholdes de formelle ekspropriasjonsvedtak slik definert i henhold til den konkrete ekspropriasjonshjemmelen.(6) Eksempelvis oreigningslova § 2, plan- og bygningsloven § 16-2, veglova § 50, ekomloven § 12-3, og mineralloven §§ 37 og 38, med definisjon av ekspropriasjonstiltak eller lignende i eksempelvis orl. § 1, pbl. § 16-1 og vegl. § 49. Disse innebærer som oftest en helt eller delvis tvangsoverføring av eiendomsrett eller annen rett, herunder stiftelse av individuelle rettigheter i eiendommen. Gjennomgående vil avhandlingen benytte de nøytrale overtermene «inngrep» eller «eiendomsinngrep» der det er naturlig, og særlig for inngrepene som faller imellom ytterpunktene. I noen sammenhenger benyttes begrepet «rådighetsoverføring», og dette sikter til inngrep som ligger i kjernen av «avgi»-vilkåret – enten formelle ekspropriasjoner eller inngrep som må likestilles med disse.