4.6 Auksjonarius utnevner auksjonens vinnere
4.6.1 Kåringen av vinnende klokke- og avslutningsbud
Etter siste klokkerunde er gjennomført og auksjonen avsluttet, kårer auksjonarius auksjonens vinnere, jf. auksjonsforskriften § 16 første ledd.(1) Vinnende bud og auksjonens vinnere blir offentliggjort for allmennheten i etterkant av auksjonen, jf. Nærings- og fiskeridepartementet (2018) s. 14. Det er summen av produksjonskapasitet vunnet på klokkebudene og avslutningsbudene som er produksjonskapasiteten budgiverne har vunnet, jf. auksjonsreglene art. 11 andre ledd.(2) Auksjonarius informerer auksjonens vinnere om prisen disse må betale for kapasiteten vunnet på klokkebud og avslutningsbud på auksjonen, jf. auksjonsreglene art. 18 første ledd tredje kulepunkt, jf. auksjonsreglene art. 11 andre ledd. Det er ikke mulig å vinne mindre enn ett tonn produksjonskapasitet på auksjonen, jf. auksjonsforskriften § 5 fjerde ledd første punktum.
Auksjonarius tildeler først produksjonskapasitet vunnet på klokkebud – dette er budene til høyest pris –, og deretter restkapasitet vunnet på avslutningsbud. Klokkeauksjonens vinnere er de budgiverne som la inn klokkebud i produksjonsområdene i auksjonens siste klokkerunde. Disse vinner den mengden produksjonskapasitet de la inn bud på i siste klokkerunde, til klokkerundens priser, jf. auksjonsforskriften § 16 andre ledd og auksjonsreglene art. 6 femte ledd.(3) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 9.
Avslutningsbudenes vinnere velger auksjonarius ut. Auksjonarius tildeler restkapasiteten basert på den kombinasjonen som gir høyest vederlag, jf. auksjonsreglene art. 15 andre ledd. Dersom det er flere kombinasjoner av avslutningsbud som gir like høyt vederlag, velger auksjonssystemet tilfeldig ut en av kombinasjonene, jf. auksjonsreglene art. 15 tredje ledd. En budgiver kan vinne restkapasitet på flere av avslutningsbudene levert inn under auksjonen, jf. auksjonsreglene art. 11 tredje ledd andre punktum. Budgiverne som vinner tilleggskapasitet på sine avslutningsbud, skal betale prisen de oppga i avslutningsbudet, jf. auksjonsreglene art. 11 åttende ledd første og andre punktum.
Det gjelder likevel noen begrensninger for hvilke avslutningsbud auksjonarius kan velge ut. Auksjonarius må først fordele restkapasitet på avslutningsbud som har kommet inn i siste klokkerunde – dette er avslutningsbudene til høyest pris –, og deretter kan auksjonarius fordele eventuell ytterligere restkapasitet på avslutningsbud fra tidligere klokkerunder – avslutningsbud til lavere priser.
Det er derfor en regel i auksjonsregelverket som bestemmer at auksjonarius bare kan akseptere et avslutningsbud dersom budgiveren allerede har vunnet produksjonskapasitet, og produksjonskapasiteten minimum tilsvarer det som var budgiverens totale etterspørsel da avslutningsbudet ble gitt (etter etterspørselsreduksjonen),(4) Kalt avslutningsbudets grunnleggende kapasitet, jf. auksjonsreglene art. 11 fjerde ledd. Avslutningsbudets grunnleggende kapasitet er størrelsen på budgivers klokkebud etter reduksjonen i etterspørsel, jf. auksjonsreglene art. 11 fjerde ledd og Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.4. jf. auksjonsreglene art. 11 femte ledd og art. 15 andre ledd første kulepunkt. Det auksjonarius holder opp mot budgiverens totale etterspørsel da avslutningsbudet ble gitt, er summen av produksjonskapasitet vunnet på klokkebud i siste klokkerunde og eventuelle avslutningsbud fra senere klokkerunder enn det aktuelle avslutningsbudet knytter seg til.(5) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 4.6. Regelen innebærer også at den enkelte budgiver først får tildelt kapasitet på avslutningsbud til dyrere priser, før budgiveren får tildelt kapasitet fra avslutningsbud til lavere priser.
I tillegg er valget av vinnende avslutningsbud underlagt begrensninger oppgitt av budgiverne i de aktuelle avslutningsbudene. Auksjonarius kan bare tildele budgiverne produksjonskapasitet innenfor den maksimale kapasiteten budgiverne har sagt seg villige til å akseptere i avslutningsbudene. Auksjonarius kan også bare tildele restkapasitet innenfor de produksjonsområdene budgiverne eventuelt har spesifisert i budet, jf. auksjonsreglene art. 11 sjuende ledd første og andre kulepunkt.
Endelig setter reglene om budgivers minste akseptable kapasitet grenser for hvilke avslutningsbud auksjonarius kan tildele restkapasitet på. Auksjonarius må ta hensyn til budgivernes oppgitte minste akseptable kapasitet i utvelgelsen av vinnende avslutningsbud,(6) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.3.2. men bare dersom budgiver ikke er tildelt kapasitet i produksjonsområdet gjennom klokkebudet i siste klokkerunde, jf. auksjonsreglene art. 14 fjerde ledd første punktum og motsetningsvis art. 14 fjerde ledd andre kulepunkt.
Dersom budgiver har vunnet produksjonskapasitet i produksjonsområdet på klokkebudet i siste klokkerunde, tar ikke auksjonarius hensyn til budgivers registrerte minste akseptable kapasitet i produksjonsområdet, jf. auksjonsreglene art. 14 fjerde ledd andre kulepunkt og motsetningsvis art. 15 andre ledd andre kulepunkt. Formålet med reglene om minste akseptable kapasitet er at budgiverne ikke skal risikere å bli sittende med mindre produksjonskapasitet enn det som er nødvendig for hensiktsmessig og lønnsom drift.(7) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.3.2. Dersom en budgiver har vunnet produksjonskapasitet i produksjonsområdet gjennom klokkebudet, må budgiveren selv sørge for at budet er tilstrekkelig for å kunne drive lønnsomt. Her har budgiver full kontroll og fleksibilitet, og feil eller mangelfulle kalkuleringer er budgivers risiko.
Innenfor disse begrensningene kan auksjonarius nokså fritt tildele restkapasiteten på avslutningsbudene for å oppnå høyest mulig vederlag. Auksjonarius kan fordele restkapasitet tilsvarende budgivers maksimale ønskede kapasitet på avslutningsbudene, men også mindre enn dette, jf. auksjonsforskriften §§ 5 tredje ledd andre punktum, 16 tredje ledd og auksjonsreglene art. 15 første ledd. Det betyr at auksjonarius kan akseptere en «tilfeldig» mengde av avslutningsbudene, og at budgiverne ikke nødvendigvis vinner restkapasitet tilsvarende hele budet.(8) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.4. Budgiverne kan i tillegg bli tildelt tilleggskapasitet i et hvilket som helst produksjonsområde budgiverne har registrert avslutningsbud.(9) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 15.
4.6.2 Vinnernes betalingsforpliktelser
Auksjonens vinnere plikter å betale for produksjonskapasiteten innen 15 dager, inkludert helligdager, fra tidspunktet de har «mottatt notifikasjon» om vinnerbudene, jf. auksjonsforskriften § 17 første ledd. Informasjon om fremgangsmåten for å foreta betalingen følger av auksjonsforskriften § 17 første og andre ledd.
Det følger av forskriften at Fiskeridirektoratet kan utløse bankgarantien dersom beløpet ikke er betalt innen betalingsfristen, jf. auksjonsforskriften § 17 tredje ledd første punktum. Dersom grunnen til at budgiveren ikke klarer å betale innen fristen er på grunn av force majeure-hendelser, utsettes betalingsfristen tilsvarende force majeure-hendelsens varighet, jf. auksjonsforskriften § 17 tredje ledd andre punktum. Det er naturlig å forstå forskriften slik at den stenger for at Fiskeridirektoratet utløser bankgarantien så lenge force majeure-hendelsen består. Forskriften begrenser dermed adgangen som ellers følger av påkravsgarantien, hvor det normalt ikke er nødvendig å påvise mislighold for å utløse garantien. Departementet er også avskåret fra å kreve erstatning som følge av manglende betaling så lenge force majeure-hendelsen vedvarer, jf. motsetningsvis auksjonsforskriften § 17 tredje ledd fjerde ledd.
Forskriften fastsetter ikke uttrykkelig hva som kvalifiserer som force majeure-hendelser. Force majeure-klausuler er vanligvis en kontraktsfestet regulering, og det finnes ikke noe enhetlig force majeure-begrep.(10) Hagstrøm (2021) s. 288. Ofte er det likevel snakk om en hendelse som i hvert fall er uventet, ekstraordinær og som kommer utenfra, se eksempelvis avgjørelsen HR-2016-1235-A avsnitt 34 og 40 om force majeure-begrepet i kontraktsretten.(11) Hagstrøm (2021) s. 287.
Det forhold at det er snakk om en forskriftsregulering, gir ikke alene grunn til å tillegge force majeure-begrepet et annet innhold enn det som ellers er vanlig i kontraktsretten. Det innebærer for eksempel at egen pengemangel ikke kvalifiserer som force-majeure etter auksjonsforskriften § 17 tredje ledd andre punktum.(12) Se eksempelvis Hov og Høgberg (2017) s. 238 i relasjon til fritaksvilkårene under kontrollansvaret i kontraktsretten. Det som derimot kan være omfattet er svikt i betalingssystemene og streik i banksektoren dersom forholdene gjør at budgiveren ikke får betalt i tide.(13) Se eksempelvis Hov og Høgberg (2017) s. 238 i relasjon til fritaksvilkårene under kontrollansvaret i kontraktsretten.
Ved betalingsmislighold kan Fiskeridirektoratet derimot utløse bankgarantien for å få delvis dekning for beløpet, jf. auksjonsforskriften § 17 tredje ledd. Departementet kan også kreve erstatning for eventuelle tap staten lider som følge av betalingsmisligholdet, jf. auksjonsforskriften § 17 tredje ledd. Betalingsmislighold fra budgiverne er i tillegg et brudd på auksjonsforskriften, og konsekvensene av dette er en del av avhandlingens kapittel 4.8.1.