MarIus

4.5.2.1 Reglene for avslutningsbud

Auksjonsformatet er lagt opp slik at det etter siste klokkerunde kan foreligge usolgt produksjonskapasitet.^{(9) Se avhandlingens kapittel 4.5.1.} I siste klokkerunde kan den enkelte budgiver, som følge av siste prisøkning, redusere egen total etterspørsel. Den enkelte budgiver vet samtidig ikke om de andre budgiverne reduserer deres totale etterspørsel, og i tilfellet med hvor mye. Det gjør at det kan oppstå en situasjon hvor budgiverne samlet har redusert etterspørselen så mye at summen av budgivernes samlede etterspørsel er lavere enn tilgjengelig produksjonskapasitet, og da foreligger det usolgt restkapasitet.^{(10) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 9.}

For å minimere sjansen for at det eksisterer restkapasitet etter siste klokkerunde, inneholder auksjonsregelverket regler om «avslutningsbud» – exit-bud, jf. auksjonsforskriften § 5 tredje ledd første og andre punktum.^{(11) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 11.} Formålet med avslutningsbudene er å effektivisere auksjonsformatet for tildelingsrunden.^{(12) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 11.} Ordningen ble tatt inn i auksjonsformatet etter auksjonen i 2018, hvor mangelen på regler om avslutningsbud gjorde at departementet måtte gjennomføre ytterligere to auksjoner og en lukket budrunde før nærmest all restkapasiteten som gjenstod etter den opprinnelige auksjonen var tildelt.^{(13) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 10.} Det kostet departementet og næringen unødvendig tid og ressurser. Ordningen kan derfor ses på som en fremskyndelse av den budgivningen som ellers måtte funnet sted ved for eksempel ytterligere auksjoner, slik som i 2018.^{(14) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 13.}

Siden ordningen med avslutningsbud reduserer sjansene for at departementet må arrangere nye auksjoner i etterkant, er det ikke noe poeng for næringsaktørene å spekulere i om det senere vil bli arrangert nye auksjoner med lavere konkurranse. Slik sett kan ordningen med avslutningsbud også bidra til at budgivere i klokkerundene byr i tråd med deres egne verdsettelser av produksjonskapasiteten.^{(15) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 11 og 13–14.}

Enkelt forklart gir avslutningsbudene en mulighet for budgiverne til helt eller delvis å trekke seg fra klokkeauksjonen, samtidig som de legger inn bud på det som eventuelt gjenstår av restkapasitet etter siste klokkerunde.^{(16) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 1.} Mens klokkebudene knytter seg til produksjonskapasiteten auksjonert ut til klokkeauksjonens rundepriser, knytter avslutningsbudene seg til det som eventuelt gjenstår av restkapasitet etter at klokkeauksjonen er gjennomført. Budgivningsordningene løper parallelt. Det betyr at budgiverne legger inn avslutningsbudene underveis i klokkeauksjonens klokkerunder, men klokkebud og avslutningsbud er ikke det samme, jf. auksjonsreglene art. 11 første ledd andre punktum.

Avslutningsbudene følger langt på vei egne budgivningsregler. For at budgiverne i det hele tatt skal ha mulighet til å gi avslutningsbud, er det en forutsetning at de har lagt inn et klokkebud i klokkeauksjonen, jf. auksjonsreglene art. 13 første ledd første punktum. Budgiverne kan i tillegg bare legge inn avslutningsbud dersom de reduserer egen total etterspørsel fra forrige klokkerunde. Budgiverne får da mulighet til å legge inn et bud på hele eller deler av reduksjonen som budgiveren er villig til å kjøpe i tillegg til det nye klokkebudet, til en pris mellom forrige og inneværende klokkerunde, jf. auksjonsreglene art. 11 første ledd første punktum, tredje til fjerde punktum og sjette ledd, og art. 12 første punktum og andre punktum første og andre kulepunkt. Dersom budgiverens totale klokkebud på tvers av produksjonsområdene faller til null, bortfaller også muligheten til å gi avslutningsbud, jf. auksjonsreglene art. 13 første ledd første punktum.

Budgiverne kan legge inn ett avslutningsbud i hver klokkerunde, og det er opp til budgiver om avslutningsbudet samlet skal brukes i ett produksjonsområde eller fordeles på flere, jf. forutsetningsvis auksjonsreglene art. 11 sjette ledd andre kulepunkt, sjuende ledd andre kulepunkt og åttende ledd. Det er like fullt adgang til å legge inn flere avslutningsbud i løpet av auksjonen, men hvert nye avslutningsbud er nødt til å knytte seg til en ytterligere reduksjon i budgivers totale etterspørsel på tvers av produksjonsområdene, jf. auksjonsreglene art. 11 tredje ledd første punktum.

Prisen på avslutningsbudet må minimum være lik forrige rundepris, og kan ikke overstige rundeprisen i inneværende klokkerunde.^{(17) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 16.} Et avslutningsbud fordelt på flere produksjonsområder kan angi ulike priser for den eventuelle restkapasiteten avslutningsbudet knytter seg til, jf. auksjonsreglene art. 11 åttende ledd andre punktum. Dersom reduksjonen skjer allerede etter første klukkerunde, er prisen lik startprisen i produksjonsområdet, jf. auksjonsreglene art. 11 første ledd siste punktum.

Når den simultane klokkeauksjonen legger opp til to parallelle budgivningsordninger, er det behov for å gi budgiverne fleksibilitet i budgivningen. Det kan være vanskelig for budgiverne å vurdere egen kjøpekraft under samtidige budgivningsordninger. I løpet av de første klokkerundene kan budgiverne ha vurdert det slik at de har råd til å betale for både avgitte avslutningsbud og senere dyrere klokkebud. Auksjonens rundepriser kan likevel bli større enn budgiverne forventet, slik at de ikke lenger har råd til å betale for både klokkebud og avslutningsbud.^{(18) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 14.} Det innebærer i så fall at budgiverne kan bli nødt til å trekke seg fra klokkeauksjonen, og dermed miste muligheten til å vinne både klokkebud og avslutningsbud. Det er uheldig for budgiverne, og det er uheldig for konkurransesituasjonen.

Det ligger allerede en del fleksibilitet i budgivernes adgang til å flytte sin samlede etterspørsel på klokkebudene mellom produksjonsområdene.^{(19) Nærings- og fiskeridepartementet (2020) s. 14.} Ved slike etterspørselsbytter kan budgiverne også ha behov for å trekke tilbake eller endre tidligere avslutningsbud. Ellers kan budgiverne risikere å bli sittende igjen med så lite produksjonskapasitet at det ikke er hensiktsmessig med drift i produksjonsområdet avslutningsbudet knytter seg til.

Budgiverne har derfor fått stor frihet til å endre eller trekke tilbake avslutningsbudene underveis i auksjonen. Budgiverne har mulighet til både å endre og trekke tilbake avslutningsbud hver gang de legger inn klokkebud, jf. auksjonsreglene art. 13 første ledd første punktum. Adgangen er riktignok begrenset av reglene for avslutningsbud som beskrevet ovenfor, jf. auksjonsreglene art. 13 første ledd andre punktum. Fleksibiliteten til å endre og trekke tilbake avslutningsbud faller bort så fort summen av budgiverens klokkebud på tvers av produksjonsområdene – budgivers totale klokkebud – har falt til null. jf. auksjonsreglene art. 13 første ledd første punktum. Avslutningsbudene er derfor endelig bindende etter siste klokkerunde, jf. forutsetningsvis auksjonsreglene art. 13 første ledd første punktum og art. 16 første ledd andre punktum.^{(20) Det har i denne sammenheng ingen betydning om klokkebudet er lagt inn manuelt eller bygger på et automatisk standardbud, jf. auksjonsreglene art. 17 andre ledd.}

4.5.2.2 Budgivers minste akseptable kapasitet på avslutningsbudene

Reglene om avslutningsbud kommer med en risiko for at budgiverne kan bli sittende med for lite produksjonskapasitet i et produksjonsområde til at driften blir hensiktsmessig. Situasjonen kan oppstå ved at en budgiver legger inn både avslutningsbud og klokkebud i et produksjonsområde, men til slutt ikke ender med å vinne produksjonskapasitet på klokkebudet, bare på et eller flere avslutningsbud. Budgiverne får derfor allerede ved auksjonens start mulighet til å legge inn en nedre grense for hvor lite produksjonskapasitet budgiverne er villige til å akseptere i hvert enkelt produksjonsområde. Formålet er at budgiverne ikke skal bli sittende med mindre produksjonskapasitet enn det som er nødvendig for hensiktsmessig og lønnsom drift.^{(21) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.3.2.}

Denne ordningen kalles for reglene om budgivers minste akseptable kapasitet – «minimum acceptable capacity» (MAC),^{(22) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.3.2.} og ordningen gjelder bare for budgivers avslutningsbud, jf. forutsetningsvis auksjonsreglene art. 14 fjerde ledd første punktum. Budgiverne kan oppgi en minste akseptabel kapasitet for ett, flere eller alle produksjonsområdene, jf. auksjonsreglene art. 14 første ledd og andre ledd første punktum. Den minste akseptable kapasiteten kan settes forskjellig i produksjonsområdene, men kan aldri være høyere enn 200 tonn produksjonskapasitet i noen av områdene, jf. auksjonsreglene art. 14 første ledd og andre ledd andre punktum.

Budgiverne har også stor fleksibilitet i reguleringen av deres minste akseptable kapasitet under auksjonen. Det er mulighet for å gi, endre eller trekke tilbake forbehold om minste akseptable kapasitet når budgiverne legger inn klokkebud – fram til klokkerunden er avsluttet, men ikke etter.^{(23) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 3.3.2.} Dette forutsetter riktignok at budgivers totale etterspørsel ikke allerede har falt til null i en tidligere budrunde – da har budgiveren heller ikke lenger adgang til å gi klokke- eller avslutningsbud, jf. auksjonsreglene art. 14 tredje ledd.