3.2 Tildelingen av selskapstillatelsene gjennom egne tildelingsrunder
Ifølge akvakulturloven § 4 første ledd er det akvakulturloven §§ 6 og 7 som gir hjemmel for tildelingen av akvakulturtillatelser.(1) Ot.prp. nr. 61 (2004–2005) s. 57. Verken ordlyden eller forarbeidene gir holdepunkter for at akvakulturloven § 4 gir selvstendig hjemmel for tildeling av akvakulturtillatelser. Bestemmelsen synes først og fremst å være vedtatt av rettspedagogiske grunner.(2) Se også Falch (2020) s. 37–39 i samme retning, og som samtidig åpner for at bestemmelsen kan gi hjemmel for enkelttildelinger i spesielle situasjoner. Se motsetningsvis Mellbye (2018) s. 72–73, som konkluderer med at bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel for enkeltstående tildelinger uten tildelingsforskrifter. Hjemmelen for å tildele nye akvakulturtillatelser ligger derfor i akvakulturloven §§ 6 og 7.
Så lenge vilkåret om at det må være «miljømessig forsvarlig» å gi tillatelse i akvakulturloven § 6 første ledd bokstav a er oppfylt, er tildelingen av selskapstillatelser regulert av akvakulturloven § 7. De andre vilkårene i akvakulturloven § 6 er bare av praktisk betydning for lokalitetstillatelsene.(3) Falch (2020) s. 33–37. Akvakulturloven § 7 første ledd bokstav a til e gir Nærings- og fiskeridepartementet hjemmel til å fastsette forskriftsregler for å begrense antallet tillatelser til lakseoppdrett, gi regler om den geografiske fordelingen av tillatelsene, prioriteringskriterier for tildelingen, regler for utvelgelsen av flere kvalifiserte søkere og bestemmelser om vederlag for tillatelsene. Det har departementet gjort, og ved siden av akvakulturloven § 6 første ledd bokstav a, er det derfor det underliggende forskriftsverket som setter skrankene for tildelingen av selskapstillatelsene.
Tildelingen av nye selskapstillatelser til oppdrett av rød matfisk styres gjennom produksjonsområdeforskriftens trafikklyssystem. Trafikklyssystemet er et forskriftsverktøy som regulerer næringens vekstmuligheter, og det styrende er næringens belastning på miljøet. Det er i den sammenheng oppdrettets betydning for lakselusnivået på villaksen som er avgjørende, jf. produksjonsområdeforskriften §§ 8 første ledd andre punktum og 8 andre ledd andre punktum. Produksjonsområdeforskriften deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder, og forvaltningen vurderer miljøbelastningen individuelt for hvert enkelt område jf. produksjonsområdeforskriften § 3 første ledd.
Departementet foretar annet hvert år en ny vurdering av om det er grunn til å justere den maksimale produksjonskapasiteten i produksjonsområdene, jf. produksjonsområdeforskriften § 8 tredje ledd. Slike intervallstyrte vurderinger gir forutsigbarhet for næringen, både med tanke på om forvaltningen kommer til å tildele nye tillatelser og i tilfellet når.(4) Nicholls (2018) s. 63. Dersom miljøpåvirkningen er akseptabel (grønt lys), kan departementet tilby nye tillatelser og gi tilbud om økt kapasitet på allerede eksisterende tillatelser. Dersom miljøpåvirkningen er moderat (gult lys), kan departementet fryse tildelingen av nye tillatelser for produksjonsområdet, og dersom miljøpåvirkningen er uakseptabel (rødt lys), kan forvaltningen redusere den samlede produksjonskapasiteten i produksjonsområdet, jf. produksjonsområdeforskriften §§ 9 til 11.(5) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 2.
Tildelingen av produksjonskapasitet til nye tillatelser og tilbud om kapasitetsøkningen på allerede eksisterende tillatelser kan ikke innebære en samlet kapasitetsøkning på mer enn 6 prosent for det enkelte grønne produksjonsområde, jf. produksjonsområdeforskriften § 13 første ledd første punktum.(6) I beregningen runder departementet av til nærmeste hele tonn, og tar utgangspunkt i kapasiteten som er registrert i produksjonsområdene ved årsskiftet, jf. Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 2.2. Det er i den sammenheng viktig at departementet holder av en buffer med produksjonskapasitet. Hvis det kommer inn klager i forbindelse med tildelingene, kan departementet få et problem dersom det ikke er kapasitet nok også for aktører som for eksempel viser seg å være urettmessig forbigått. Et stykke på vei kommer departementet ved å ha regler om at kapasiteten ikke deles ut før eventuelle klager er avgjort.(7) Se eksempelvis auksjonsforskriften § 7 andre ledd.
Dersom departementet bestemmer seg for å øke produksjonskapasiteten i ett eller flere produksjonsområder, skal departementet først gi tilbud om oppjustering av kapasiteten til oppdrettere som tidligere har fått redusert kapasitet på sine tillatelser. Slik oppjustering krever ikke forvaltningen vederlag for, jf. produksjonsområdeforskriften § 11 tredje ledd første og andre punktum. Etter at forvaltningen har foretatt eventuell oppjustering av tidligere kapasitetsreduksjoner, kan departementet lyse ut produksjonskapasitet til nye tillatelser og gi tilbud om økning av produksjonskapasitet på eksisterende tillatelser mot vederlag, jf. produksjonsområdeforskriften § 11 første ledd og andre ledd første punktum. Disse tildelingene skjer gjennom tildelingsrunder med egne tildelingsforskrifter.
Tildelingsrunden i 2022 ble lagt opp slik at departementet først i en egen tildelingsforskrift lyste ut omtrent en sjettedel av produksjonskapasiteten til fastpris, med tilbud om kapasitetsøkning på allerede eksisterende tillatelser.(8) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 1. På fastpristildelingen ble det også tilbudt kapasitet til de som oppfylte miljøkravene for å få unntaksvekst med hjemmel i produksjonsområdeforskriften § 12, jf. kapasitetsjusteringsforskriften § 13 til 23.(9) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 2.2. Deretter ble de resterende fem sjettedelene og det som ikke ble solgt til fastpris, solgt på auksjon.(10) Nærings- og fiskeridepartementet (2022) punkt 1. Tildelingen på auksjon ble også fastsatt i en egen tildelingsforskrift, auksjonsforskriften 2022. Det er dette auksjonsregelverket for tildeling av ny produksjonskapasitet – selskapstillatelser – som er temaet for neste kapittel.