1.4 Avhandlingens oppbygning
I avhandlingens kapittel 2 gir jeg en fremstilling av myndighetenes adgang til i det hele tatt å tildele produksjonskapasiteten på auksjon, og hvilke krav som gjelder for utformingen og anvendelsen av regelverket. Først presenterer jeg i kapittel 2.1 kravene til forvaltningens kompetansegrunnlag og de forvaltningsrettslige kravene til utformingen og anvendelsen av konsesjonsordningen. Deretter vurderer jeg i kapittel 2.2 om EØS-rettslige regler får anvendelse på tillatelsesordningen for akvakulturproduksjon, og hvilke kraven disse reglene i så fall stiller til utformingen og anvendelsen av konsesjonsordningen.
I kapittel 3 gir jeg en overordnet fremstilling av tildelingssystemet for tillatelser til produksjon av lakseoppdrett. Jeg gjør først rede for oppdelingen av akvakulturtillatelsen i to selvstendige tillatelser (kapittel 3.1), før jeg gir en fremstilling av systemet med tildelingen av selskapstillatelsene gjennom egne tildelingsrunder (kapittel 3.2). Dette kapitlet legger grunnlaget for fremstillingen av auksjonsregelverket i kapittel 4.
I kapittel 4 forsøker jeg å gi en funksjonell fremstilling av auksjonsregelverket. Innledningsvis i kapittel 4.1 forklarer jeg bakgrunnen for fremstillingens oppbygning. Deretter presenterer jeg auksjonsregelverkets hovedtrekk og detaljer i kapittel 4.2 til 4.8. Det inkluderer regelverkets innledende bestemmelser (kapittel 4.2), reglene om hvem som kan delta på auksjonen (kapittel 4.3), auksjonsformatet og auksjonens oppbygning (kapittel 4.4), auksjonens budgivningsregler (kapittel 4.5), reglene for utnevnelsen av auksjonens vinnere (kapittel 4.6), veien videre etter auksjonen (kapittel 4.7) og regelverkets avsluttende bestemmelser (kapittel 4.8).
I avhandlingens kapittel 5 vurderer om det er behov for å vedta de detaljerte auksjonsreglene i forskrifts form. Jeg ser først på Nærings- og fiskeridepartementets egen vurdering av spørsmålet (kapittel 5.1). Deretter redegjør jeg for når et sett med generelle regler er forskrift (kapittel 5.2), og om saksbehandlingsregler kan være forskrift (kapittel 5.3). Etter det foretar jeg den konkrete vurderingen av om de detaljerte auksjonsreglene skulle vært vedtatt i forskrifts form (kapittel 5.4), før jeg gjennomgår virkningene av at regler er forskrift (kapittel 5.5) og virkningene av brudd på saksbehandlingsreglene for forskrifter (kapittel 5.6). Endelig kommer jeg med noen forslag til endringer i reguleringsteknikken, tilfelle departementet ser for seg å videreføre regelverket for en eventuell ny tildelingsrunde i 2024 (kapittel 5.7).
I kapittel 6 går jeg inn på vurderingen av om tildelingsmetoden er egnet til å fremme de havbrukspolitiske målene som konsesjonsordningen skal realisere. Først gjør jeg rede for det som er hovedbegrunnelsen bak mange av dagens konsesjonsordninger (kapittel 6.1). Deretter gjør jeg et poeng ut av akvakulturloven som et redskap for å fremme havbrukspolitiske mål, og presenterer de sentrale hensynene loven bygger på (kapittel 6.2). I kapittel 6.3 gir jeg deretter en fremstilling av noen av de mest sentrale hensynene bak innføringen av auksjon som allokeringsmetode under akvakulturlovens konsesjonssystem. Deretter peker jeg i kapittel 6.4 på at auksjon er et ytterligere bidrag i lukkingen av havbruksforvaltningens skjønnsfrihet. Til slutt i kapittel 6.5 viser jeg at tildelingssystemet i stor utstrekning likevel er egnet til å realisere lovens formål.
Avslutningsvis oppsummerer jeg i kapittel 7 svarene på avhandlingens hovedspørsmål, og knytter noen kommentarer til den generelle relevansen av disse.