4.1 Betydningen av at usikre virkninger beskrives og vurderes
Et grunnleggende trekk ved kunnskapen som finnes om miljøet og naturmangfoldet på dyphavet er at artsrikdommen er stor, men at kunnskapen som finnes er liten.(1)Paulus (2021) s. 1. Et sentralt spørsmål når konsekvensene ved mineralvirksomhet på havbunnen skal utredes er hvilke krav som stilles til utredning av usikre miljøvirkninger. Spørsmålet er todelt: For det første er det et spørsmål om hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for åpningsbeslutningen og på hvilken måte usikkerheter om virkningene skal beskrives og vurderes. For det andre er det et spørsmål om i hvilken grad man kan kreve at usikkerheten reduseres gjennom å for eksempel stille krav til nye utredninger.
I konsekvensutredningsprosessen er ikke alltid alle virkningene mulige å fastsette, beskrive eller vurdere.(2)Direktiv 2001/42/EF artikkel 5 (1). I disse tilfellene vil det være viktig å belyse usikkerhet knyttet til hvilke virkninger det foreslåtte tiltaket kan ha. Når usikkerhetene belyses, hever dette kvaliteten på utredningen og det gjør at konsekvensutredningen er etterprøvbar, mulig å kvalitetssikre og mulig å diskutere.(3)Tennøy (2014) s. 188. Gode beskrivelser av usikkerhet bidrar til en informert prosess og til å sikre sentrale hensyn som føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling.(4)Et gjennomgående trekk i norske konsekvensutredninger er at usikkerheter var dårlig beskrevet. Både usikkerheter knyttet til kunnskapsgrunnlaget og knyttet til mulige virkninger, se Multiconsult (2021). Det er ofte usikkerheter knyttet til virkningene av en plan eller et tiltak, og ofte vil det ikke være mulig å kvitte seg med usikkerheten fullt ut. I dette kapittelet vil jeg redegjøre for hvilke krav havbunnsmineralloven § 2‑2 stiller til beskrivelse og vurdering av usikkerhet i konsekvensutredningen på åpningsstadiet og drøfte om usikkerhet utløser noen krav til innhenting av ytterligere kunnskap.
Det følger av havbunnsmineralloven § 2-2 andre ledd at konsekvensutredningen skal «belyse hvilke virkninger» en åpning kan få for miljøet. I den pågående første åpningsprosessen for å åpne områder for mineralvirksomhet har et gjennomgående innspill fra miljømyndigheter og andre høringsinstanser vært at usikkerheten om virkningene er stor.(5)Senter for dyphavsforskning (2023) s. 1, NTNU (2023) s. 4, WWF med flere (2023) s. 5 blant annet. Miljødirektoratet har kritisert vurderingene som er gjort og konkludert med at konsekvensutredningen «viser vesentlige kunnskapsmangler om natur, teknologi, og miljøvirkninger» og at utredningen «ikke oppfyller kravene i havbunnsmineralloven § 2-2».(6)Miljødirektoratet (2023) s. 1.
Det framgår ikke nærmere av lovteksten hvordan kravet til å fastsette, beskrive og vurdere usikre virkninger skal forstås. Som gjennomgangen i kapittel 3 viste, må kravene i havbunnsmineralloven ses i lys av en rekke nasjonale og folkerettslige regler så vel som miljørettslige prinsipper. Av særlig betydning for spørsmålet om håndtering av usikkerhet er føre-var-prinsippet.(7)Se pkt. 3.1.1. Som vi har sett, er føre-var-prinsippet lovfestet i nml. § 9 og skal legges til grunn som retningslinje ved utøvelse av offentlig myndighet. Også i Grunnloven § 112 gir rammer for dette hensynet.