1.1 Tema og aktualitet
Tema for oppgaven er miljørettslige utredningskrav ved åpning for mineralvirksomhet på havbunnen. Oppgaven tar utgangspunkt i havbunnsmineralloven § 2-2 og undersøker hvilke krav som gjelder til konsekvensutredninger av miljøvirkninger ved åpning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Denne problemstillingen reiser i tur flere underproblemstillinger: Hvilken betydning har andre nasjonale og folkerettslige regler om konsekvensutredninger for tolkningen av kravene i havbunnsmineralloven § 2-2? Hva slags krav stilles til kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for beslutningen? Hva slags krav stilles til utredning av usikre virkninger av mineralvirksomheten og på hvilket tidspunkt må utredningene gjøres? Til sist vil jeg drøfte om kravene og systemet for utredning i tilstrekkelig grad ivaretar sentrale miljøhensyn som ligger til grunn i miljøretten.
Det er enda ikke igangsatt kommersiell utvinning av havbunnsmineraler noe sted i verden, men den høye etterspørselen etter mineraler har gjort at enkelte selskaper og stater utforsker muligheten for å utvikle en ny mineralindustri på havbunnen.(1)Levin (2016) pkt. 4.1. Et av disse landene er Norge. I internasjonalt farvann ønsker øystaten Nauru sammen med selskapet The Metals Company å starte utvinning av havbunnsmineraler.(2)Graham (2023). Forhandlinger pågår i regi av Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), jf. Havrettskonvensjonen del XI avsnitt 4.
Det finnes en rekke ulike mineraler på havbunnen. De fleste forekomstene finnes på dyphavet der kunnskapen om det biologiske mangfoldet er liten.(3)Amon (2022) s. 12. Derfor vet vi også veldig lite om hvilken påvirkning mineralvirksomheten kan ha på miljøet. Hva vi imidlertid vet, er at naturen allerede generelt er under alvorlig press. FNs naturpanel (IPBES) har slått fast at rundt en million arter er truet av utryddelse innen kort tid med mindre det gjøres tiltak for å bremse driverne bak tapet av biologisk mangfold.(4)IPBES (2019) s. 16. I desember 2022 ble verdens ledere enige om en ny naturavtale der landene forplikter seg til et mål om å bevare minst 30% av land- og havareal på jorda innen 2030.(5) Naturavtalen (2022) s. 9. FNs bærekraftsmål nummer 14 slår fast at de marine ressursene i havet skal bevares og brukes på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.(6) Agenda 2030 (2015) s. 14. Felles for både bærekraftsmålene og naturavtalen er at de er instrumenter som gir målsetninger. En forutsetning for å nå disse målsetningene er at vi har kunnskap om hvilke virkninger foreslåtte tiltak kan ha.
I Norge ble havbunnsmineralloven vedtatt 1. juli 2019. I 2020 startet Olje- og energidepartementet (OED) en åpningsprosess for å åpne havområder på kontinentalsokkelen for mineralvirksomhet, se figur 1.(7) OED (2020). Åpningsprosessen har pågått mens denne oppgaven har blitt skrevet.(8) OED (2021a), OED (2022a). Formålet med den nye havbunnsmineralloven er å legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel, jf. havbunnsmineralloven § 1-1.
Havbunnsmineralloven deler prosessen for mineralvirksomheten inn i fire faser:
Åpning av nye områder,
letefasen,
utvinningsfasen og
avslutningsfasen.
Loven stiller krav til at det skal utarbeides en konsekvensutredning før åpning av nye områder, jf. § 2-1 andre ledd, jf. § 2-2, før oppstart av utvinning, jf. § 4-4 første ledd og før avslutning av virksomhet, jf. § 5-2 andre ledd. I skrivende stund foreligger konsekvensutredningen for den første åpningsprosessen.(9)OED (2022a). I masteroppgaven har jeg brukt denne konsekvensutredningen som utgangspunkt for drøftelsene og som et gjennomgående eksempel. Regjeringen varslet at den ville fremme en stortingsmelding våren 2023 med forslag til vedtak for om det skulle åpnes områder for kommersiell leting og utvinning av havbunnsmineraler.(10)Bebudet St.meld. (2023). Denne ble lagt fram for Stortinget i juni 2023.(11) Meld. St. 25 (2022‑2023). 9. januar 2023 vedtok Stortinget å åpne de foreslått områdene for mineralvirksomhet i tråd med regjeringens forslag.(12) Innst. 162 S (2023-2024). Ettersom åpningsbeslutningen formelt ligger til Kongen i statsråd er det ventet at det vil følge en åpningsbeslutning ved kongelig resolusjon. Denne har på skrivende tidspunkt ikke blitt fremmet.(13)jf. havbunnsmineralloven § 2-1 første ledd.