MarIus

2.4 Kravet til forsvarlig mineralvirksomhet

Det følger av havbunnsmineralloven § 1-7 at mineralvirksomheten må oppfylle et forsvarlighetskrav.^{(1)Bestemmelsen er basert på petroleumsloven § 10-1 første og andre ledd, se Prop. 106 L (2017–2018) s. 59. I forslaget til ny minerallov er det foreslått en tilsvarende bestemmelse, se NOU 2022: 8 s. 262. Bestemmelsen bygger på nåværende § 6a i mineralloven.} Virksomheten skal ivareta sikkerheten til «personell, miljø og de økonomiske verdiene innretninger og fartøyer representerer».^{(2)Havbunnsmineralloven § 1-7 første ledd. Se også Prop. 106 L (2017–2018) s. 58.} Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard der det må presiseres nærmere hva som kan regnes som forsvarlig og dette kan utvikle seg over tid.^{(3)Dette legges til grunn i lovkommentaren til petroleumsloven § 10-1 som havbunnsmineralloven § 1-7 er basert på, se Hammer (2012) Kommentar til § 10-1.}

Alle «rimelige foranstaltninger» skal tas for å unngå skade på naturmangfoldet og kulturminner, forurensning eller forsøpling.^{(4)Havbunnsmineralloven § 1-7 andre ledd.} «Foranstaltninger» betyr at det skal gjøres preventive og langsiktige tiltak for å forebygge, tåle og avbøte skade.^{(5)Forarbeidene til petroleumsloven, Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) s. 60.} Hva som kan anses å være rimelige foranstaltninger må ses i lys av forsvarlighetsnormen i første ledd.^{(6)Som også er synet Hammer legger til grunn i forståelsen av den tilsvarende bestemmelsen i petroleumsloven.} I vurderingen av hvilke tiltak som anses som «rimelige» vil kostnadene ved å gjennomføre tiltaket måles opp mot hvor positive effekter tiltaket har. I kommentaren til petroleumsloven legges det til grunn at virksomhetens egenart kan bidra til å skjerpe kravene til forsvarlig virksomhet.^{(7)Hammer (2012) Kommentar til § 10-1.} Dersom virksomheten innebærer stor risiko for skade kan det begrunne et strengere krav til virksomheten.

Forsvarlighetskravet gjelder etter ordlyden all utøvelse av mineralvirksomhet.^{(8)For petroleumsloven legges det til grunn at forsvarlighetskravet gjelder all utøvelse av petroleumsvirksomhet, se Hammer (2012) Kommentar til § 10-1.} Pliktsubjektet for forsvarlighetsnormen i havbunnsmineralloven § 1-7 er den som driver med «mineralvirksomhet». Bestemmelsen retter seg ikke mot forvaltningsmyndighetene og forvaltningens vedtak.^{(9)Hellerslia (2022) s. 33.} Likevel kan forsvarlighetskravet ha betydning for konsekvensutredningsprosessen på ulike måter. For det første vil forvaltningsmyndighetene på åpningsstadiet måtte ta høyde for at en åpning legger rammer for framtidig virksomhet. For det andre kan forsvarlighetskravet sette grenser for planer om leting eller utvinning. Det kan skyldes at letevirksomhet eller utvinning ikke anses forsvarlig som følge av informasjon som har kommet fram i konsekvensutredningsprosessen på åpningsstadiet. For det tredje vil det være nær sammenheng mellom forsvarlighetskravet og myndighetsutøvelsen på tidspunktet for godkjenning av plan for utvinning, jf. § 4-4. På dette tidspunktet er det utbygger som er ansvarlig for å utarbeide en plan for utbygging med en konsekvensutredning der utbygger skal godtgjøre at utbyggingsplanen vil oppfylle forsvarlighetskravet.