MarIus

2.3 Saklig og stedlig virkeområde

Lovens saklige virkeområde gjelder undersøkelser og utvinning av mineralforekomster på og under havbunnen.^{(1)Havbunnsmineralloven § 1-2 første ledd. Vitenskapelig forskning på havbunnsmineraler er ikke omfattet, jf. § 1-2 andre ledd.} Loven definerer ikke hva som menes med «mineraler» og «mineralforekomster».^{(2)Mineralloven definerer heller ikke hvilke mineraler loven omfatter. I forarbeidene til havbunnsmineralloven gis eksempler på mineralforekomster på havbunnen, se Prop. 106 L (2017–2018) s. 55). Petroleumsforekomster omfattes ikke ettersom disse reguleres av petroleumsloven.}

Lovens stedlige virkeområde reguleres i havbunnsmineralloven § 1-3 der det framgår at loven gjelder for indre farvann innenfor grunnlinja, Norsk sjøterritorium ut til tolv nautiske mil og norsk kontinentalsokkel slik den er fastsatt i lov.^{(3)Lov om Norges kontinentalsokkel §§ 1-3.} I tredje ledd spesifiseres det likevel noen unntak. Loven gjelder ikke for virksomhet på norsk kontinentalsokkel utenfor Dronning Maud Land og Peter I Øy eller i havområder som ligger utenfor norsk jurisdiksjon.^{(4)Mineralvirksomhet i disse områdene forvaltes av den internasjonale havbunnsmyndigheten, se Havrettskonvensjonen artikkel 156.}

Havbunnsmineralloven avgrenses mot mineralloven som gjelder på land.^{(5)Prop. 106 L (2017–2018) s. 56, sml. mineralloven § 4 andre ledd «loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjø». Utenfor dette området gjelder havbunnsmineralloven, se NOU 2022: 8 s. 259.} Mineralloven gjelder så langt som den private eiendomsretten strekker seg ut til havs. Det er enten ut til marbakken der sjøbunnen brått blir dypere, eller til to meters dyp der det ikke er marbakke.^{(6)Mineralloven § 4 og Prop. 106 L (2017-2018) s. 56.}