2.2 Havbunnsminerallovens formålsbestemmelse
Lovers formålsbestemmelse har flere funksjoner. Den fungerer som en tolkningsfaktor som man kan se lovens øvrige bestemmelser i lys av og har funksjon som en retningslinje for myndighetenes skjønnsutøvelse.(1)Sml. NOU 2004: 28 s. 574.
Hovedformålet i havbunnsmineralloven § 1-1 er å «legge til rette for undersøkelse og utvinning» av havbunnsmineraler på kontinentalsokkelen. Et vilkår er at virksomheten kan skje «i samsvar med samfunnsmessige målsetninger» på en måte som ivaretar «verdiskapning, miljø, sikkerhet ved virksomheten, øvrig næringsvirksomhet og andre interesser». Det framgår ikke nærmere av ordlyden om noen av hensynene har særlig vekt. I forarbeidene til loven legger departementet vekt på at «hovedmålsetningen må være en samfunnsmessig lønnsom forvaltning av mineralressursene» og at de andre hensynene skal «ivaretas».(2) Prop. 106 L (2017–2018) s. 25. Dette gjentas senere og det presiseres at grunnlaget for samfunnsmessige målsetninger er en forvaltning som er bærekraftig og at mineralressursene må utnyttes i tråd med rammene i Grunnloven § 112.(3) Prop. 106 L (2017–2018) s. 55. Formålsbestemmelsen gir dermed anvisning på en typisk interesseavveining der ulike hensyn må veies mot hverandre, men der miljøhensyn skal være et tungtveiende hensyn som setter rammer for mineralvirksomheten.(4)I forslaget til ny minerallov er hensynet til bærekraftig forvaltning foreslått inn i formålsbestemmelsen. Lovutvalget understreker den «skjerpede forventningen som i dag stilles fra samfunnet» til at mineralvirksomhet skal foregå innenfor bærekraftige rammer, se NOU 2022: 8 s. 256 og s. 307.