2.1 Innledning og bakgrunnen for vedtakelsen av havbunnsmineralloven
Fram til vedtakelsen av havbunnsmineralloven i 2019, var kommersiell undersøkelse og utnyttelse av andre mineralressurser enn petroleum regulert av kontinentalsokkelloven. Mineralvirksomheten har fram til nå vært begrenset, og kun omfattet noe vitenskapelig forskning, samt uttak av grus, sand og leire i kystnære områder.(1) Prop. 106 L (2017–2018) s. 5. I 2017 varslet regjeringen at den ville foreslå en ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.(2)Meld. St. 22 (2016–2017) pkt. 5.4. I lovforarbeidene ga departementet uttrykk for at dersom mineralaktiviteten på kontinentalsokkelen øker vesentlig i omfang eller endrer karakter, ville den gamle loven ikke lenger være egnet for å regulere virksomheten.(3) Prop. 106 L (2017–2018) s. 5. Et uttalt formål med vedtakelsen av havbunnsmineralloven var å berede grunnen for utforsking og utvinning av mineralforekomster på den norske kontinentalsokkelen.(4)Innst. 150 L (2018–2019) s. 2.
I dette kapittelet vil jeg gi en oversikt over tillatelsessystemet i havbunnsmineralloven fra åpning til avslutning, og presentere systemet for konsekvensutredninger og når disse skjer i prosessen. Formålet med denne gjennomgangen er å gi en helhetlig oversikt over havbunnsminerallovens system for regulering av virksomheten, som danner grunnlaget for analysen av utredningskravene. Jeg vil først gjennomgå noen sentrale bestemmelser som setter rammer for tillatelsessystemet.