1.5 Rettskildebildet og metode
Gjennom å bruke juridisk metode skal jeg kartlegge det gjeldende rettslige innholdet og rekkevidden av kravet til konsekvensutredning på åpningsstadiet etter havbunnsmineralloven § 2-2.(1)Se definisjon av juridisk metode i Eckhoff (1997) s. 18. Den «vanlige» juridiske metoden vil alltid tilpasses og bli spesiell når den anvendes på konkrete spørsmål.(2)Sunde (2009) s. 15. Det må derfor redegjøres for hva som er spesielt med metodesituasjonen for akkurat denne juridiske problemstillingen.
Havbunnsmineralloven er ny og rettskildebildet knyttet direkte til havbunnsmineralloven er begrenset. Det finnes ikke rettspraksis om tolkningen av havbunnsmineralloven, og den første forvaltningsprosessen pågår fortsatt. Forarbeidene til loven består av Prop. 106 L (2017–2018) og Innst. 150 L (2018–2019), og er relativt kortfattede. Det finnes en lovkommentar skrevet av professor emeritus Thor Falkanger som i stor grad bygger på forarbeidene. Det finnes ikke juridisk litteratur som omhandler utredningskravene i havbunnsmineralloven direkte. Derimot finnes det mye juridisk litteratur om utredningskravene mer generelt, som kan være relevant, særlig for å vurdere kravet til utredning av usikre virkninger.
Det framgår av forarbeidene til havbunnsmineralloven at loven bygger på petroleumsloven.(3)Prop. 106 L (2017–2018) s. 5. Deler av loven har også hentet inspirasjon fra havenergilova.(4)Blant annet havenergilova § 2-2 som tilsvarer havbunnsmineralloven § 2-1. Der bestemmelser i disse lovene kan bidra til å klargjøre innholdet av rettsreglene, vil disse bli trukket inn. Det vil også være relevant å trekke paralleller til mineralloven og hvordan mineralressurser på land reguleres.
Regelverket om konsekvensutredninger mer overordnet, er komplekst og fragmentert.(5)Bugge (2010) s. 3. Det består av mange ulike regelsett på nasjonalt og internasjonalt nivå som bygger på eller har sammenheng med hverandre. Problemstillingen ligger i skjæringspunktet mellom ulike rettsområder, slik det ofte er i miljøretten.(6)Kategoriseringen er hentet fra Sundsbø (2017) s. 9. Dette gjelder både forholdet mellom havbunnsmineralloven som sektorlov og andre norske lover med regler om konsekvensutredning, samt forholdet til Grunnloven § 112 som lex superior. En annen dimensjon er forholdet mellom norsk rett og EØS-retten hvor det gjelder to konsekvensutredningsdirektiver.(7)Direktiv 2001/42/EF og Direktiv 2014/52/EU. En tredje dimensjon er forholdet mellom norsk rett og andre folkerettslige regler om konsekvensutredning som Norge er forpliktet av.
Et særlig metodisk spørsmål i miljøretten er betydningen av miljørettslige prinsipper. Ifølge Bugge kan prinsippene «ses som en «mellomstasjon» mellom overordnete politiske mål og presise rettsregler når retten skal utvikles på et nytt felt. De gir retning for både innholdet av nye regler og for tolkning og anvendelse av reglene».(8)Bugge (2022) s. 144. De miljørettslige prinsippene er i stor grad gitt direkte betydning i lovgivningen. Eksempler på dette finner vi blant annet i Grl. § 112 første ledd (uttrykk for prinsipp om bærekraftig utvikling) og i naturmangfoldloven §§ 7 og 8 (uttrykk for integrasjonsprinsippet), § 9 (føre-var-prinsippet) og § 10 (samlet belastning).(9)Nærmere om prinsippene i pkt. 3.1. Et spørsmål denne oppgaven reiser, er vekten av føre-var-hensynet som et miljørettslig prinsipp. Den overordnede rettslige statusen til miljørettslige prinsipper er omdiskutert i teorien.(10) Backer (2012) s. 52 flg.
Internasjonale rettskilder er relevante for å kartlegge innholdet i utredningskravene. Wienkonvensjonen artikkel 31-33 gir overordnede retningslinjer om tolkningen av internasjonale traktater. Norge har bundet seg til flere folkerettslige traktater som er relevante for spørsmålet om miljøkonsekvensvurdering i forbindelse med havbunnsmineralvirksomhet. Presumsjonsprinsippet innebærer at der det finnes to mulige tolkningsalternativer, skal den norske rettsanvenderen velge det alternativet som harmonerer best med folkeretten. Dette betyr at folkerettslige forpliktelser også kan påvirke hvilke slutninger vi gjør fra nasjonale rettskilder.(11)Ruud (2018) s. 68.