1.4 Nærmere om problemstillingen
Problemstillingen for oppgaven er: Hvilke krav gjelder til konsekvensutredninger av miljøvirkninger ved åpning for mineralvirksomhet, med utgangspunkt i havbunnsmineralloven § 2-2?
Etter havbunnsmineralloven § 2-1 kan Kongen i statsråd beslutte at områder på norsk kontinentalsokkel skal åpnes for mineralvirksomhet. Før et område åpnes «skal det gjennomføres en konsekvensutredning», jf. 2-1 andre ledd. De nærmere kravene til konsekvensutredningen følger av § 2-2.
Havbunnsmineralloven § 2-2 inngår i et større system av rettsregler om utredning av miljøvirkninger som gjelder for mineralvirksomhet på havbunnen. For å svare på hovedproblemstillingen om hva kravet til konsekvensutredning inneholder vil det være nødvendig å redegjøre for havbunnsminerallovens system for hvordan havområder åpnes for virksomhet, leting og utvinning. Dette vil jeg gjøre i kapittel 2. Det bringer meg videre til første underproblemstilling om betydningen av andre nasjonale og folkerettslige regler om konsekvensutredninger for kravet til konsekvensutredning i havbunnsmineralloven § 2-2. Dette vil jeg redegjøre for i kapittel 3.
En konsekvensutredning kan grovt sett deles inn i to deler: En tilstandsbeskrivelse og en vurdering av framtidige virkninger av tiltaket. Når konsekvensene av mineralvirksomhet på havbunnen skal utredes er et gjennomgående trekk at kunnskapen om naturtilstanden på havbunnen er liten og at det er stor usikkerhet om virkningene av mineralvirksomhet. Kunnskapsgrunnlaget som konsekvensutredningen bygger på, kan derfor bli svakt og usikkert. Dette dannet bakteppet for den andre underproblemstillingen: Hva slags krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for beslutningen og på hvilken måte usikre virkninger må beskrives og vurderes. I dette ligger et spørsmål om i hvilken grad kan man kreve at usikkerheten reduseres for eksempel ved å innhente ny kunnskap. Dette vil jeg drøfte i kapittel 4. Den tredje underproblemstillingen er når utredningene må foreligge for at utredningskravene på åpningsstadiet skal være oppfylt, og hva som kan utsettes til et senere stadium. Dette vil jeg drøfte i kapittel 5.
I den rettspolitiske drøftelsen i kapittel 6 vil jeg vurdere om kravene som stilles til utredning bidrar til å ivareta sentrale miljøhensyn som føre-var-hensynet, hensynet til bærekraft utvikling og borgernes rett til miljøinformasjon. Jeg vil også diskutere om utredningssystemet i havbunnsmineralloven passer for å utrede konsekvensene som mineralvirksomhet på havbunnen.
I denne delen vil jeg se hen til petroleumsloven som havbunnsmineralloven i stor grad bygger på og sammenligne med mineralloven som regulerer utredning av mineralforekomster på land.(1)Prop. 106 L (2017–2019) s. 5.
Problemstillingen retter seg kun mot kravene til konsekvensutredning av miljøvirkninger på åpningsstadiet. For kontekst vil jeg likevel gi en oversikt over hele havbunnsminerallovens tillatelsessystem i kapittel 2. Oppgaven avgrenses mot å behandle spørsmål om virkninger av feil i konsekvensutredninger.