MarIus

1.3.1 Hva er havbunnsmineraler og hvordan utvinnes de?

Havbunnsmineraler finnes på havbunnen i tre ulike former som er aktuelle for utvinning:
Sulfider, noduler og skorper.^{(1)Levin (2016) pkt. 1.}

Noduler er knollformede små steinklumper med innhold av mineraler som dannes over flere hundre tusen år.^{(2)Store norske leksikon (2020).} De finnes i alle hav, men det er ikke påvist forekomster som regnes å være av økonomisk betydning på norsk kontinentalsokkel.^{(3) Prop. 106 L (2017–2018) s. 8.}

Skorper dannes over flere hundre tusen år på toppen av områder med bart fjell. Skorpene blir til når metaller i vannet oksiderer og fester seg til det bare fjellet, der det litt etter litt dannes en skorpe med metaller.^{(4) Prop. 106 L (2017–2018) s. 8.}

Sulfider dannes ved aktive hydrotermale skorsteiner, i det man kaller spredningssonene som er overgangen mellom tektoniske plater der havbunnen sprekker opp. Her er det stor vulkansk aktivitet. I disse sprekkene kommer det sjøvann ned som varmes opp som følge av den vulkanske aktiviteten, og strømmer opp igjen. Når vannet strømmer opp, løser det opp metaller som finnes i havbunnsskorpa sammen med svovel. Når det varme mineralholdige vannet møter det kalde dyphavet stivner metallene og danner skorsteiner som kan bli flere titalls meter høye, se figur C og Dunder avsnitt 1.3.2. Skorsteiner klassifiseres på samme måte som vulkaner: Noen er aktive, som vil si at det fremdeles strømmer mineralrikt vann ut av dem. Noen er inaktive eller sovende, som betyr at de ikke har varmt vann som kommer ut for øyeblikket, men de kan reaktiveres. Andre er utdødde.^{(5) Prop. 106 L (2017–2018) s. 8.}

Det er sulfider og skorper som er påvist på norsk kontinentalsokkel.^{(6) OED (2022c) s. 33.}

De tre mineralforekomsttypene på havbunnene vil kreve forskjellige utvinningsløsninger og teknologi. Per i dag finnes det ikke utvinningsløsninger for skorper og sulfider. Teknologien som man prøver å utarbeide for mineralvirksomhet på havbunnen, baserer seg i stor grad på teknologi fra eksisterende næringer som olje og gass, landbasert gruvedrift, skipsindustri og mudring. I korte trekk går de foreslåtte utvinningsmetodene ut på at mineralene brytes på havbunnen og heves opp til en produksjonsenhet (for eksempel et skip) på overflaten.^{(7) OED (2022c) s. 44.} Kommersiell teknologi for utvinning på havbunnen er ikke utviklet enda, men det har blitt utført noen forsøk.^{(8) Prop. 106 L (2017–2018) s. 9.} Utstyret og teknikkene som benyttes til utvinningen av mineraler vil kunne variere. Flere faktorer vil påvirke utvinningen, blant annet hvor lenge utvinningen skal pågå og omfanget av den, og hvilken dybde og lokalitet det er aktuelt å utvinne på.^{(9) Prop. 106 L (2017–2018) s. 9.} Siden det ikke foregår noen kommersiell utvinning av havbunnsmineraler i verden i dag, finnes det heller ingen eksempler på hvordan utvinningsprosessen foregår. Letevirksomheten som pågår i internasjonalt farvann begrenser seg til noduler.^{(10)Graham (2023).} I sitt høringssvar til konsekvensutredningen påpeker Miljødirektoratet at de skisserte teknologiske løsningene for utvinning er på konseptstadiet og ikke utprøvd i felt.^{(11)Miljødirektoratet (2023) s. 5.}

1.3.2 Antatte miljøkonsekvenser

Som nevnt innledningsvis, er kunnskapen om naturmangfoldet i dyphavet begrenset. Rundt 90 prosent av artene som befinner seg her er ubeskrevet.^{(12)Paulus (2021) s. 1.} Dette gjør det krevende å vurdere de antatte miljøkonsekvensene ved utvinning av havbunnsmineraler. På samme tid viser kunnskapen som foreligger at naturmangfoldet har stor verdi. Særlig i nærheten av aktive hydrotermiske skorsteiner er naturmangfoldet helt spesielt, se figur C og D. Her finnes det sjeldne naturtyper og arter som ikke kan leve andre steder på havbunnen. Skorsteinene er også hjem for flere endemiske arter, arter som ikke finnes noe annet sted enn på akkurat én bestemt skorstein.^{(13)Van Dover (2018) s. 20.}

Også naturen i områdene med skorper kan forventes å være verdifull.^{(14)Miljødirektoratet (2023) s. 6.} Naturen ved inaktive skorsteiner vet man tilnærmet ingenting om, slik at det er vanskelig å vite hva konsekvensene av mineralvirksomhet kan være.^{(15)Miljødirektoratet (2023) s. 6.}

I forarbeidene til havbunnsmineralloven går det fram at virksomheten kan føre til betydelige miljøvirkninger: Utvinningen av mineraler kan være arealkrevende og føre til ødeleggelser av leveområder. Utslipp av avgangsmasser kan legge seg som et lag over havbunnen og føre til negative konsekvenser for artene som lever her. Utvinningen kan føre til støy, rystelser, lysforurensning, samt utslipp av klimagasser fra produksjonsanlegg knyttet til virksomheten. Utvinningen kan også påvirke fiskeriene og vannmassene gjennom utslipp av partikler, kjemikalier, tungmetaller og prosessvann.^{(16)Prop. 106 L (2017–2018) s. 27-28.}

Det er vanskelig å forutse hva konsekvensene for naturmangfoldet kan bli, fordi kunnskapshullene om havbunnen er store. Mineralvirksomhet på havbunnen kan ha signifikante miljøkonsekvenser, som for eksempel utryddelse av arter. Hvor alvorlige virkningene kan bli, vil avhenge av området virksomhetene foregår i og hva slags naturmangfold som finnes der. Det vil også ha betydning hva slags metode som benyttes i virksomheten og hva slags type mineralforekomst det dreier seg om.^{(17)Prop. 106 L (2017–2018) s. 27.} I konsekvensutredningen vurderes utvinning fra aktive sulfider «å ligge på konsekvensnivå «stor» med langsiktig virkning der det forventes å gå flere tiår før habitatet er tilbake til førtilstand etter utvinning, og ukjent tid for evt. endemiske samfunn å gjenetableres.»^{(18)Akvaplan-niva (2022) s. 60.}