6.1 Oppsummering av funn
Problemstillingen i denne oppgaven har vært: Hvilke krav gjelder til konsekvensutredninger av miljøvirkninger ved åpning for mineralvirksomhet, med utgangspunkt i havbunnsmineralloven § 2-2?
Havbunnsmineralloven har som formål å legge til rette for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Mineralvirksomhet på havbunnen er kontroversielt, og det foregår foreløpig ikke kommersiell utvinning noe sted i verden. Miljøkonsekvensene av virksomheten er usikre, og naturmangfoldet som finnes på havbunnen og i dyphavsvannmassene er for det aller meste ikke beskrevet.(1)Se pkt. 1.3. Konsekvensutredningsregelverket vil kunne spille en essensiell rolle i å belyse miljøtilstanden og miljøvirkningene som mineralvirksomheten kan føre til på havbunnen.
Gjennomgangen har vist at kravene som stilles til konsekvensutredningen på åpningsstadiet i havbunnsmineralloven § 2-2 er overordnede og vage, og gir få anvisninger på det nærmere innholdet i konsekvensutredningen. Kravene kan presiseres i forskrift, men det er enda ikke gjort.(2)Dette har skapt usikkerhet om hvilke retningslinjer som gjelder for konsekvensutredningene på åpningsstadiet. Etter Miljødirektoratet sitt syn mangler det juridiske rammeverket for konsekvensutredninger etter havbunnsmineralloven, se Miljødirektoratet (2021) s. 6. Dette gjør at de nærmere kravene til konsekvensutredningen må tolkes og utledes på bakgrunn av norske og folkerettslige regler om utredning av miljøkonsekvenser. Her har særlig Grl. § 112, nml. §§ 8-10, SEA-protokollen og plandirektivet stor betydning. EU-direktivene om konsekvensutredninger utgjør en sentral del av det overordnede regelverket om konsekvensutredninger og er gjennomført i norsk rett blant annet gjennom konsekvensutredningsforskriften og petroleumsloven. Gjennomgangen viser imidlertid at direktivene ikke er gjennomført i havbunnsmineralloven, noe som utgjør et mulig brudd med EØS-avtalen.
Konsekvensutredningen skal belyse og vurdere usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget. Stor usikkerhet om virkningene kan innebære en plikt for myndighetene til å innhente ny kunnskap før konsekvensutredningsprosessen kan ferdigstilles. Samtidig vil kravet til kunnskapsgrunnlaget vurderes ut fra en forholdsmessighetsvurdering, der utredningens omfang må veies mot de antatte miljøvirkningene av mineralvirksomheten. Utredningen på åpningsstadiet må grundig avklare fordelene og ulempene ved å åpne for mineralvirksomhet på et tidlig stadium for å sikre at miljøhensyn integreres i beslutningen.