4.4 Skatte-, avgifts- og tollvedtak
Etter Grunnloven § 75 bokstav a har Stortinget myndighet til å pålegge offentlige byrder, herunder ved å treffe skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslag til slike årlige vedtak fremlegges Stortinget sammen med forslag til statsbudsjett (Prop. 1 LS), og behandles i finanskomiteen. Komiteen fremmer deretter en innstilling (Innst. 3 S) til Stortinget, som treffer et formelt vedtak om eksempelvis skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret.
Relevant i vår sammenheng er at staten nylig har gitt store skattelettelser til petroleumsnæringen. Senest sommeren 2020 ble det innført endringer i oljeskatteregimet, til store protester fra miljøorganisasjoner. Oljeselskapene kunne nemlig skrive av all skatt direkte i utgiftsåret, og fikk som en ekstra subsidie en friinntekt på 24 prosent på toppen av denne avskrivningen. Dette medførte at felt som er ulønnsomme før skatt kan bli lønnsomme etter skatt. Beslutningen ble også klaget inn for ESA som ulovlig statsstøtte av Miljøpartiet De Grønne. Det har blitt hevdet at skattelettelsene har en prislapp på rundt 30,2 milliarder kroner.(1) Se WWF (2021).
Det kan naturligvis argumenteres for at en slik betydelig subsidiering av oljevirksomheten kan være problematisk etter Grl. § 112. Samtidig illustrerer jo skattevedtaket at stortingsflertallet ønsker å støtte petroleumsnæringen og bedre vilkårene for letevirksomhet, noe som indikerer at Stortinget på generell basis samtykker til oljenæringens virksomhet. Et skattevedtak innebærer likevel neppe at Stortinget kan anses å ha samtykket til et senere eventuelt forvaltningsvedtak som omhandler oljevirksomhet – eksempelvis et vedtak om utvinningstillatelse, ettersom Stortinget ikke har tatt direkte stilling til innholdet i det konkrete vedtaket. Involveringen blir også her for generell til å aktualisere den høye materielle terskelen.