4.2 Generelt om stortingsvedtak
Etter Grunnloven ligger det som nevnt til Stortinget å fatte vedtak i en rekke saker. Majoriteten av disse vedtakene gjelder lovsaker og budsjettvedtak. Stortinget vedtar imidlertid også skatte-, avgifts- og tollvedtak, samt vedtak om tiltredelse av nye folkerettslige avtaler. Forslag til stortingsvedtak fremmes normalt av Kongen i statsråd gjennom en proposisjon til Stortinget (Prop. S), og fordeles til en stortingskomite på tilsvarende måte som ved lovproposisjoner. Komiteen forbereder saken og avgir deretter sin tilrådning til Stortinget gjennom en innstilling (Innst. S). Innstillingen behandles av Stortinget i plenum. Stortinget voterer kun over stortingsvedtak én gang, til forskjell fra lovvedtak.(1) De ulike typer stortingsvedtak er nærmere omtalt i SMK (2021), se særlig punkt 1.4.
Det er liten tvil om at et forvaltningsvedtak som bygger direkte på et stortingsvedtak hvor Stortinget samtykker til innholdet i den konkrete forvaltningssaken, må innebære at Stortinget er «involvert». Et slikt stortingsvedtak forelå eksempelvis i Alta-saken.(2) Se nærmere i kapittel 3.2.2. Som vi har sett i kapittel 3.4.3, valgte Stortinget også i 2015 å fatte en rekke vedtak om samtykke til at Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av Sverdrup-feltet.(3) Se stortingsbehandlingen av Prop. 114 S (2014–2015) og behandlingen av Innst. 382 S (2014–2015). Utbyggingen ble vedtatt av et flertall på Stortinget, med unntak av representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Med dette fikk Norges største industriprosjekt tilknyttet utbygging og drift av olje- og gassvirksomheten klar støtte i Stortinget. Johan Sverdrup-feltet er det største oljefeltet som er funnet på norsk sokkel de siste tiårene, og feltet alene vil etter gjennomført oljeproduksjon stå for en fjerdedel av norsk oljeproduksjon. Det er liten tvil om at en slik enorm produksjon av olje og gass står i et svært anstrengt forhold til Grl. § 112. Samtidig er det etter mitt syn nokså klart at Stortinget i slike tilfeller må anses som «involvert» i forvaltningens vedtak om godkjenning av PUD.
Det er imidlertid slett ikke alltid at et stortingsvedtak innebærer at Stortinget må sies å ha vært «involvert» i en senere forvaltningssak som bygger på dette vedtaket. Ofte vil stortingsvedtak heller foreligge når Stortinget foretar mer overordnede politiske beslutninger. Dette er blant annet tilfellet for de såkalte bevilgningsvedtakene.