1.3 Aktualitet
Store endringer i klimaet og samfunnet ellers aktualiserer et mangfold av nye rettsspørsmål, herunder også tilknyttet domstolenes forpliktelser i saker som omhandler klima og miljø. Hvilken rolle skal domstolene ta i klimakampen? Bør de vike tilbake i sin prøving, eller være mer progressive? Hvor går egentlig grensen mellom juss og politikk i miljøsaker? Som vi skal se, viser klima-dommen at det eksisterer en gråsone som er bevegelig og påvirkes av sammensatte prosesser. Og ikke minst illustrerer Høyesteretts avgjørelse at det er behov for en nærmere rettslig avklaring av gjeldende rett på dette området.
Klima-dommen har blitt kritisert for å være for tilbakeholden, og at det er en dom som tiden vil løpe fra. Som fremstillingen vil vise, er bildet etter mitt skjønn mer nyansert enn som så. Eksempelvis legges det til grunn at Grl. § 112 faktisk gjelder klima, og gir individuelle rettigheter til borgerne. For det andre kommer Høyesterett frem til at bestemmelsen gjelder handlinger og klimakonsekvenser i Norge, men fremholder også at eksporterte forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass til utlandet delvis omfattes av bestemmelsens virkeområde.(1) Avsnitt 149,155 og 260. I tillegg legges det til grunn at selv Stortingets skjønn kan overprøves av domstolene, selv om terskelen vil være svært høy.(2) Avsnitt 142 og 157. Ved å begrense prejudikatsvirkningen til de tilfeller hvor Stortinget har vært «involvert», etterlater dommen også et nokså stort tolkningsrom hva gjelder prøvingsterskelen etter Grl. § 112 ved de ordinære forvaltningsvedtak på miljørettens område. Det vil derfor være en viktig oppgave å trekke opp en tydeligere grense for når slik stortingsinvolvering kan sies å foreligge, samt diskutere hvilken betydning denne involvering skal få for domstolenes prøving. Som vi skal se, er det nemlig ikke gitt at enhver form for stortingsinvolvering vil innebære at Stortinget må anses som «involvert» i den forstand som Høyesterett sikter til, og dermed aktualisere den høye prøvingsterskelen.
Ved å undersøke nærmere hvor grensen går mellom juss og politikk etter Grl. § 112, og ved å inngå i en bredere diskusjon om domstolenes rolle i miljøsaker, er artikkelen både statsrettslig, miljørettslig og politisk aktuell. Sistnevnte gjelder nok særlig når spørsmålet vi står overfor gjelder petroleumsaktivitet på norsk sokkel, og om denne er i tråd med miljøbestemmelsen.(3) Klima-søksmålet et godt eksempel, da det fikk en enorm oppmerksomhet sammenlignet med andre grunnlovssøksmål. Trolig kan dette (delvis) forklares med hva saksøkerne angrep, nemlig norsk petroleumsvirksomhet.
Også utenfor Norges grenser ser vi lignende diskusjoner om hvor langt domstolene bør gå i sin overprøving i klima- og miljøsaker. En rekke andre land har også et lignende grunnlovsvern av natur og miljø.(4) Se en oversikt i Nyland (2009) s. 308-330 og nærmere i eksempelvis Boyd (2011) og Hudson (2015). Analysen inngår slik sett også i en bredere kontekst av arbeider om borgernes miljørettigheter på konstitusjonelt nivå, samt hvordan og i hvilken grad domstolene skal håndheve disse.(5) For en nærmere analyse av den norske miljøbestemmelsen i en global kontekst, se May (2019).