1.2 Problemstillingene
Avhandlingen behandler to grunnleggende spørsmål om følgeplikt. For det første om det kan oppstilles et utgangspunkt om følgeplikt for koassurandørene i norsk rett, altså en bakgrunnsregel. For det andre hva som er følgepliktens nærmere innhold, herunder om det kan oppstilles visse grunnvilkår og tolkningspresumsjoner for forståelsen av følgepliktklausuler i norsk rett.
Den første problemstillingen forutsetter at det er utnevnt en hovedassurandør ved inngåelsen av delforsikringsavtalene, men at det ikke er inkludert en følgepliktklausul. Det betyr at det også er etablert et kontraktsforhold mellom hovedassurandøren og koassurandørene. Hovedassurandøren må videre være kjent med at han er utnevnt hovedassurandør og hvem som er koassurandørene («åpen koassuranse»). Den andre problemstillingen vil blant annet bli undersøkt gjennom å se nærmere på ulike følgepliktklausuler i kontraktspraksis. Jeg forutsetter at delforsikringsavtalene, med tilhørende følgepliktklausul, reguleres av norsk bakgrunnsrett.
«Følgeplikt» kan være relevant i to relasjoner; mellom hovedassurandør-koassurandører og mellom koassurandører-sikrede. Hovedemnet for avhandlingen er førstnevnte partsrelasjon; koassurandørenes følgeplikt overfor hovedassurandøren. Jeg behandler kun hvilken rett som kan utledes av det kontraktsrettslige forholdet mellom hoved- og koassurandørene.(1) Se kapittel 2.2 for mer om begrepsbruken og partsforholdet. Denne avgrensningen nødvendig som følge av at følgeplikten anses å etablere et fullmaktsforhold i norsk rett. Selv om dette etter min mening ikke begrunner ulik tolkning av klausulen i relasjonen mellom koassurandør-sikrede sammenlignet med hovedassurandør-koassurandør, vil fullmaktsforholdet tilsi at legitimasjonsspørsmål også kan spille inn i relasjonen koassurandør-sikrede.(2) Se kapittel 2 for mer om dette.
Avhandlingens formål er å klargjøre følgepliktens utstrekning i kommersielle forsikringsavtaler – både marine og non-marine avtaler.(3) Følgeplikten i forbrukeravtaler behandles ikke. Hovedvekten vil være på innholdet i følgeplikten i sjøforsikring, som følge av at det er her følgeplikten er mest utviklet i norsk rett. Videre tar avhandlingen sikte på å behandle følgeplikten for hovedassurandørens oppgjør med sikrede. Følgeplikten for kravsbehandlingen behandles ikke inngående.(4) Se Falchenberg (2012) for mer om hovedassurandørens rett til å foreta kravsbehandlingen i havaritilfeller etter NP. Samtidig er kravsbehandlingen en nødvendig forutsetning for den endelige utbetalingen, og jeg vil derfor i noen grad også behandle hvilken betydning kravsbehandlingen har for oppgjørssituasjonen.
Tematikken følgeplikt er et komplekst emne som kan gi opphav til mange ulike spørsmål. Å behandle alle spørsmålene som kan oppstå i forholdet mellom de involverte partene lar seg ikke gjøre i en avhandling. Jeg fokuserer derfor på det jeg anser for å være de mest sentrale forutsetningene for at koassurandørenes følgeplikt skal inntre, og behandler ikke spørsmål som mer sjeldent gjør seg gjeldende.(5) Eksempelvis spørsmålet om avvikende vilkårs betydning for følgeplikten, og om hovedassurandørens rett til å avgjøre spørsmål om opplysningsplikt og sikkerhetsforsikrifter.