3.1 Innledning og problemstilling
Problemstillingen er om det gjelder en bakgrunnsregel om følgeplikt i koassuranse når det er utnevnt en hovedassurandør.
De aller fleste forsikringsavtaler med koassuranse inneholder reguleringer om i hvilken grad hovedassurandøren har rett til å binde koassurandørene i oppgjøret med sikrede. Spørsmålet kan derfor fremstå noe overflødig å drøfte, men er likevel av praktisk og prinsipiell betydning.
Om det gjelder en bakgrunnsregel og hva den går ut på, får betydning for hva avtalepartene regulerer i kontrakten. Hva innholdet i en eventuell bakgrunnsregel om følgeplikt er, vil ikke bare legge føringer for hvilke forhold partene ikke trenger å regulere – den vil også legge føringer for hva partene bør regulere dersom de ønsker å avtale seg bort fra en eventuell bakgrunnsregel. Bakgrunnsretten spiller dermed en viktig rolle ved at «den utfyller kontrakten med sine deklaratoriske regler» og «styrer kontraktstolkningen med sin tolkningslære».(1)Cordero-Moss (2021) side 447. Motsatt vil fraværet av en bakgrunnsregel også legge føringer for hva partene, herunder sikrede og koassurandørene, bør inkludere i avtalen dersom de ønsker å oppstille en følgeplikt. Følgepliktklausuler er utbredt både for forsikring av havgående skip og andre kommersielle forsikringer. Dette gjør det praktisk aktuelt å vurdere om det kan oppstilles en slik bakgrunnsregel.
Om en bakgrunnsregel kan oppstilles er også av prinsipiell betydning, siden det ikke er behandlet i norsk eller nordisk rett tidligere. I motsetning til hva som er tilfellet for reassuranse,(2) Se Wilhelmsson (1976) side 53 og Tørum (2022) kapittel 5.2. finnes det så vidt meg bekjent ingen nordisk litteratur, som diskuterer om det kan og bør oppstilles en bakgrunnsregel om følgeplikt i koassuranse. I reassuranse er det tatt til orde for at det kan oppstilles en bakgrunnsregel om følgeplikt for reassuranse i norsk rett.(3) Se Tørum (2022) side 284.
Særlig to vurderinger er sentrale for spørsmålet om det kan oppstilles en bakgrunnsregel. For det første hvilke rettspolitiske hensyn som gjør seg gjeldende, og om disse samlet sett taler for eller mot en bakgrunnsregel om følgeplikt (kapittel 3.2). For det andre om det kan oppstilles en bakgrunnsregel med grunnlag i relevante rettskilder (kapittel 3.3).