1.4 Videre fremstilling
Avhandlingen består av syv kapitler. Kapittel 2 presenterer kort de grunnleggende begrepene og partsforholdene som benyttes i koassuranse.
Kapittel 3 besvarer den første hovedproblemstillingen: Når inntrer en eventuell bakgrunnsregel om følgeplikt i norsk rett?
Kapittel 4 gir en kort fremstilling av de historiske utviklingslinjene, og analyserer og vurderer innholdet i følgeplikten etter NP § 9-9. Dette danner også et viktig utgangspunkt for drøftelsene i kapittel 5 og 6 av om det kan oppstilles visse grunnvilkår og tolkningspresumsjoner for følgeplikten etter de individuelle klausulene i norsk rett.
I kapittel 5 behandler jeg spørsmålet om det med utgangspunkt i de relevante kildene og hensynene som gjør seg gjeldende, er grunnlag for å etablere grunnvilkår for de individuelle klausulene om følgeplikt. For de individuelle klausulene finnes det ikke like standardiserte løsninger for koassurandørenes følgeplikt, som etter NP. De individuelle klausulene betegnes som «follow-the-leader»-klausuler, «claims leader follow clause» eller lignende (følgepliktklausuler). Et første steg er derfor å presentere ulike følgepliktklausuler som benyttes i norsk rett.(1) Kapittel 5.2.
Kapittel 6 behandler spørsmålet om hva som er det nærmere innholdet i de etablerte grunnvilkårene og tolkningspresumsjonene. Dette må søkes klarlagt gjennom de relevante kildene og typetilfeller fra rettspraksis, som etableringen av grunnvilkårene bygde på. Et første sentralt spørsmål er om, og i hvor stor grad, løsningen etter NP kan bidra til å fastlegge en regelstruktur for de individuelle klausulene. Et særpreg ved de individuelle klausulene, er at de som oftest inkluderer en rett til å binde koassurandørene til forlik. Dette skiller seg fra NPs løsning. Derfor vil det også være aktuelt å se hen til andre relevante kilder for å etablere en treffende grunnstruktur for de individuelle klausulene.
I kapittel 7 tester jeg om de etablerte utgangspunktene bidrar til å skape et hensiktsmessig rammeverk for følgeplikten, ved å vurdere hvordan grunnvilkårene gir seg til kjenne på et av de mest kompliserte typetilfellene som oppstår i praksis: Nemlig ved hovedassurandørens inngåelse av «globalforlik».