MarIus

Ex gratia

Et oppgjør ex gratia (kulanseoppgjør) kjennetegnes ved at det på oppgjørstidspunktet åpenbart ikke forelå en rettslig forpliktelse om utbetaling for assurandørene. Sikredes krav er klart rettslig uholdbart.(4) Se Tørum (2022) 361, de Vibe (2006) side 96 og Bull (2003) side 44. Årsaken til at kravet er klart rettslig uholdbart, kan skyldes ulike årsaker: Enten som følge av at skaden klart er utenfor forsikringens dekningsfelt, at det forelå åpenbare ugyldighetsgrunner eller at det var andre forhold som gjorde at sikrede ikke hadde rett på utbetaling.

Selv om definisjonen av begrepet tilsynelatende har et klart og fast meningsinnhold, er det ikke alltid like lett i praksis å trekke grensen mellom krav som assurandørenene åpenbart ikke er forpliktet å betale, og krav som det er mindre åpenbart at assurandørene ikke er forpliktet å betale. Tørum illustrerer det som en sondring mellom «klart rettslig uholdbare krav og krav som ‘bare’ er rettslig uholdbare».(5)Tørum (2022) side 368. Denne vurderingen vil ha likhetstrekk med vurderingen under dekningsvilkåret.

Kompromissløsninger

Kompromissløsninger (også betegnet som forlik), er en type oppgjør som er et resultat av at partene har «gitt og tatt» i forhandlingene av erstatningsoppgjøret. Dette innebærer at assurandøren potensielt har gitt etter for krav han mener ikke er dekningsmessige, mens sikrede potensielt har gitt etter for krav han mener er dekningsmessige. Å inngå et forlik innebærer typisk at sikrede får mindre utbetalt enn det han krevde, og at forsikringsselskapet utbetaler mer enn de i utgangpsunktet anså seg forpliktet til å gjøre. I noen tilfeller er det en rimelig usikkerhet rundt hele kravets dekningsmessighet, mens det i andre tilfeller er knyttet en usikkerhet rundt en/flere av en rekke tapsposter som man kommer frem til en «mellomløsning» på. Den «enkleste» typen kompromissløsning, er når sikrede gir etter for deler av sitt ene krav, og hovedassurandøren gjør det samme med sitt ene motkrav.

Kompromissløsninger inngås normalt fordi man anser de økonomiske og omdømmemessige ulempene ved å ta tvisten til domstolene som større enn ulempen ved å dekke noen krav som potensielt ikke hadde blitt ansett dekningsmessige av domstolen. Det nærmere innholdet i forliket kan derfor variere ut fra de konkrete omstendighetene, og hvilke risikoaspekter hovedassurandøren mener er relevante å vektlegge.

I motsetning til oppgjør ex gratia, anser hovedassurandøren seg sjelden helt ubundet av tapspostene kompromissløsningen tar sikte på å dekke. Selv om tapspostene assurandørene «gir etter» for kan inneholde elementer av et oppgjør ex gratia, er den hovedsakelige forskjellen at kompromissløsningen også kan tenkes å inkludere forstandige krav.

En undergruppe kompromissløsninger er såkalte «globalforlik».(6)Tørum (2022) side 363. Disse kjennetegnes ved at det inngås et samlet forlik for flere krav og motkrav. Tørum trekker frem tre ulike varianter av globalforlik, hvor to av oppgjørsformene kan forekomme i koassuranse: Det første relevante typetilfellet er når det fremgår «tydelig av globalforliket hvor mye sikrede fikk dekket av de frimodige kravene».(7)Tørum (2022) side 369. Det andre typetilfellet angir bare en rundsum, uten å spesifisere hvor mye som var ment å dekke de ulike kravene, som «betyr at det kan være vanskelig eller umulig å ta stilling til om de frimodige kravene bare ble 'lukket' eller om de også ble kompensert».(8)Tørum (2022) side 369.

Beskrivelsen illustrerer at de ulike globalforlikene kan innebære elementer av oppgjør ex gratia, eller at deler av tapspostene som er dekket av globalforliket ‘bare’ er rettslig uholdbare. Spørsmålet om hvordan globalforlik skal vurderes under de etablerte grunnvilkårene, når de potensielt inkluderer rettslig uholdbare krav, behandles i kapittel 7.

«Without prejudice»

Kjennetegnet for «without prejudice»-utbetalinger i forsikringsrettslig kontekst er at assurandøren ikke innrømmer ansvar for det aktuelle tapet oppgjøret dekker, slik at den aktuelle utbetalingen ikke kan brukes som presedens for assurandørenes ansvar i en senere rettssak eller tvist. Forbeholdet sikrer at partene kan gjøre et genuint forsøk på å inngå et forlik, uten risikoen for å bli holdt ansvarlig for det senere.(12)Henley (2004) side 342. Dette kommer til uttrykk i Assicurazioni Generali:

«Th[e] excepted category[y] comprise settlements of claims made … on the basis that … liability was not admitted. … The concentration of those excepted categories on a recognition (express or implicit) by [the lead insurer] of the … non- acceptance of legal liability as the basis of a settlement indicates that the settlements that the defendants have bound themselves to follow include those by which [the lead insurer] … has admitted liability, to its own assured even though, if there had been a trial of these issues, it might have been proved that [the lead insurer] had no actual liability».(13) Se Assicurazioni Generali v CGU [2003] avsnitt 51.

Forbeholdet inkluderes ofte i de tilfellene hvor det hefter en større eller mindre tvil om kravets rettslige holdbarhet. Oppgjørsmåten benyttes typisk dersom kravsbehandlingen har dratt ut i tid fordi sikrede og hovedassurandøren ikke blir enige om oppgjørets dekningsmessighet. Dette har negative økonomiske konsekvenser for begge parter. I visse tilfeller godkjenner assurandørene (noe motvillig) oppgjøret, og «without prejudice»-forbeholdet inkluderes for at oppgjøret ikke skal benyttes som presedens for senere krav.

Selv om den manglende ansvarsinnrømmelsen kan være et utslag av at kravet ikke er dekningsmessig, innebærer forbeholdet ikke nødvendigvis at kravet er åpenbart rettslig uholdbart. I motsetning til et oppgjør ex gratia, er det mer nærliggende at kravet i disse tilfellene kan være omfattet av dekningsvilkåret. Merkelappen «without prejudice» gir ingen anvisning på hva slags type oppgjør som er inngått, dette vil bero på en konkret vurdering av utbetalingens karakter. Etter en nærmere vurdering kan det eksempelvis anses å være en kompromissløsning, utbetaling av enkeltstående tapspost eller et oppgjør ex gratia.