3.2 Prinsippet om forsvarlig utvinning
Når vi skal se nærmere på hvordan hensynet til ressursforvaltning er kommet til uttrykk i loven, er det naturlig å gå direkte til det som i kommentarutgaven er omtalt som «den andre formålsparagrafen» i petroleumsloven, nemlig § 4-1(1) Hammer, Ulf m.fl. Petroleumsloven. Universitetsforlaget 2009 kommentar til § 4-1. :
Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak.
Bestemmelsen angir normene for forsvarlig ressursutnyttelse, og utgangspunktet i første punktum er at mest mulig av de tilstedeværende ressursene skal produseres. Videre følger det av annet punktum at sløsing av petroleum og reservoarenergi skal unngås.
Det ligger en klar begrensning i at utvinningen skal skje i samsvar med «forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper». Man må ta hensyn til tekniske muligheter og begrensninger, og til økonomien i prosjektet, det vil si både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske sider. Samtidig er det et krav om å utnytte alt som måtte finnes av kommersielt utvinnbare ressurser, for eksempel gjennom å utvikle og ta i bruk nye metoder for lønnsom utvinning av eksisterende felt. Kravet til at utvinning skal skje i samsvar med «forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper», kan nok også ses som en henvisning til blant annet miljø- og sikkerhetshensyn.(2) Nordtveit, Ernst Lov om petroleumsvirksomhet, kommentarene til § 4-1, Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata
Paragraf 4-1 er formulert som et påbud til myndighetene om hvordan de skal utøve sin kompetanse. Men bestemmelsens viktigste funksjon er nok at den gir grunnlag for å fortolke de øvrige kompetansebestemmelsene i lys av det overordnede hensynet til ressursforvaltning, og dermed at den kan begrunne utvidet kompetanse i en del sammenhenger. For eksempel vil myndighetene ha rett og plikt til å stille vilkår ved godkjennelse av planer etter §§ 4-2 og 4-3 for å sikre at mest mulig av de utvinnbare ressursene blir produsert.
Flere av de øvrige bestemmelsene i kapittel 4 kan ses som utslag av prinsippet om forsvarlig utvinning. I det følgende vil jeg se kort på to bestemmelser hvor samfunnets interesse i god ressursforvaltning er konkretisert og gitt gjennomslag overfor private interesser på rettighetshavernes hånd.