1. Innledning
Hensynet til ressursforvaltning er å regne som et overordnet styringsprinsipp i alle sammenhenger der naturressurser utnyttes til produksjon av energi. Dette hensynet har et tydelig politisk tilsnitt, men hva er den rettslige kjernen? Hvordan legger lovverket opp til at hensynet til god ressursforvaltning skal realiseres? Og hvilke problemstillinger oppstår i relasjon til private aktører?
Dette er spørsmålene jeg tar for meg i denne artikkelen, som har som hovedformål å gi et overblikk over lovene som regulerer energiproduksjon til havs. Jeg ser først på hensynet til ressursforvaltning i petroleumsloven, hvor temaet unektelig har et historisk sus (del 3). Deretter tar jeg tilsvarende tilnærming til havressurslova for å undersøke hvilke likheter og forskjeller det er mellom de problemstillingene som oppstår (del 4). Jeg kaster så et blikk på lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen, som strengt tatt ikke er noen energilov, men som likevel har fellestrekk med de to øvrige lovene (del 5). Til slutt adresserer jeg temaet i lys av klimaendringene, som påvirker forholdet mellom ressursforvaltning som et overordnet styringsprinsipp på den ene side og borgernes rettigheter på den andre (del 6).