5. Sideblikk til havbunnsmineralloven
På norsk sokkel er det gjort funn av mineralressurser som manganskorper og sulfider. Det er påvist mindre forekomster av metaller som kobolt, nikkel og titan. Det ligger et betydelig fremtidig markedspotensial i disse mineralene, og Norge har erfaring med å forvalte ressursene i og under havet på en forsvarlig og bærekraftig måte.(1) Meld. St. 20 (2019-2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, s. 98 flg. Dette er bakgrunnen for regjeringen i Hurdalsplattformen har lovet å satse på økt kartlegging av mineralressurser på sokkelen.(2) Se bl.a. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/havbunnsmineraler-gir-nye-muligheter-pa-havbunnen/id2986484/
Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) trådte i kraft i 2019. Av § 1-1 fremgår det at:
Denne loven skal legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige målsettinger, slik at hensynet til verdiskaping, miljø, sikkerhet ved virksomheten, øvrig næringsvirksomhet og andre interesser blir ivaretatt.
Som vi ser er denne formålsbestemmelsen skåret over samme lest som havenergilova § 1-1, bortsett fra at hensynet til verdiskapning er nevnt eksplisitt. Konseptuelt ligger ressursforvaltningshensynet nærmere det vi finner i petroleumsloven, i den forstand at loven legger opp til at mest mulig av de ressursene som finnes, skal utvinnes innenfor forsvarlige rammer.(3) Se § 4-11.
Av konkurrerende hensyn er annen næringsvirksomhet og andre interesser fremhevet i lovteksten. Det følger av havbunnsmineralloven § 4-9 at en utvinningstillatelse ikke er til hinder for at andre enn rettighetshaveren gis rett til å lete etter eller utvinne petroleumsforekomster og drive aktivitet i medhold av havenergilova når dette ikke medfører urimelig ulempe for den virksomheten som rettighetshaveren driver i medhold av utvinningstillatelsen. Loven åpner altså for flerbruk av det samme arealet så lenge det ikke er til urimelig ulempe for konsesjonæren, og som nevnt er det mulig at prinsippet om sameksistens burde komme tydeligere til uttrykk også i havenergilova.
Det fremgår videre at utvinning av havbunnsmineraler skal ivareta hensynet til miljøet. Ifølge forarbeidene sikter loven her til miljøhensyn i bred forstand – naturvern, biologisk mangfold, klima, kulturminner og kulturmiljø.(4) Prop. 106 L (2017–2018) s. 25 flg. I senere år har ulike miljøorganisasjoner advart mot å åpne områder for mineralutvinning på sokkelen med henvisning til at det vil kunne føre til uante skadevirkninger for livet på havbunnen. Det er fristende å trekke en parallell til gruvedeponi-saken som nå verserer for domstolene.(5) Jf. dom fra Oslo tingrett 10. januar 2024 i sak 22-165021TVI-TOSL/04. Den gjelder riktignok en annen industri og andre regelsett, men problemstillingen er parallell: Om endringer på havbunnen vil være så skadelig for det biologiske mangfoldet at det vil være i strid med statens forpliktelser å legge til rette for det.