4.4 Samordnet arealbruk
Vindkraft er arealkrevende, men hvor stort areal er det nødvendig at havvindparkene legger beslag på? Og er det nødvendig at rettighetshaveren har eksklusiv rett til bruk av området de får tildelt? Når vi ser hvordan våre politikere fremhever betydningen av havet og Norge som havnasjon, er det lett å se for seg at det kan komme føringer om flerbruk av havareal, for å stimulere til innovasjon og teknologiutvikling. EUs Maritime Spatial Planning-direktiv har som formål å forebygge arealkonflikter og skape synergier mellom ulike aktiviteter, legge grunnlag for investeringer, fremme samarbeid mellom kyststatene om bl.a. etablering av infrastruktur, og beskytte og bevare miljøet.(1) Direktiv 2014/89/EU. Direktivet er ikke inntatt i EØS-avtalen, men det illustrerer at problemstillingen er aktuell også her.
Havenergilova er taus om flerbruk av havareal for energiproduksjon. Etter forarbeidene er dette spørsmål som vil måtte reguleres i konsesjonen. Man kan tenke seg at det inntas et vilkår i havvindkonsesjonen om at tredjeparter etter søknad kan få konsesjon til å installere supplerende energiproduksjon på området. Forarbeidene peker på situasjonen der produksjon av bølgekraft supplerer vindkraft.(2) Ot.prp.nr.107 (2008-2009) s. 68.
Hvis ulike operatører skal drive med ulike aktiviteter på samme areal, vil det kunne oppstå både rettslige og praktiske utfordringer. Risikoen for skade og tap reiser spørsmål om ansvar og forsikring. Og det er naturligvis av betydning hvordan et vilkår om flerbruk vil påvirke prisene på auksjon og eventuelle salg av tillatelser og anlegg i annenhåndsmarkedet. På dette punktet vil det være behov for mer regulering basert på de erfaringene industrien gjør seg.