4.3 Grenseoverskridende effekter
Etter disse overordnede betraktningene om konsesjonssystemet skal jeg peke på et par problemstillinger som oppstår i rettsforholdet mellom myndighetene og rettighetshavere etter havenergilova. Forskere ved Universitetet i Bergen har sett på et fenomen som de kaller for vaketap – turbulensen som oppstår i bakkant av en vindturbin når vinden blåser gjennom den. Forskerne har funnet ut at vaketap kan redusere produksjonen av havvindenergi med 20 prosent opp til 50 kilometer i bakkant.(1) Finserås, Eirik m.fl., ‘Gone with the wind? Wind farm-induced wakes and regulatory gaps’, Marine Policy vol 159, 2024, https://doi.org/10.1016/j.marpol.2023.105897 De konkluderer med at den norske havvindparken i Sørlige Nordsjø II etter all sannsynlighet vil komme til å «stjele» vind fra planlagte havvindparker på dansk sokkel. Det vil nødvendigvis gå ut over lønnsomheten: insentivet til å bygge en vindpark kan forsvinne med bare fem prosent begrenset effekt.
I denne sammenhengen er poenget at det kan bli nødvendig med rettslig regulering av slike grenseoverskridende effekter. Det følger av havrettskonvensjonen at kyststaten har eksklusive rettigheter til å utvinne vindenergi i den økonomiske sonen, men fenomenet vaketap er ikke regulert.(2) Jf Havrettskonvensjonen Art 56 (1) a) jf Art 77 (1). Situasjonen er jo for øvrig ikke ulik den petroleumsloven § 4-7 tar sikte på, hvor en forekomst strekker seg inn på en annen stats kontinentalsokkel og aktiviteten på den ene siden av grensen påvirker aktiviteten på den andre siden. I slike tilfeller har det blitt nødvendig å inngå samordningstraktater med den berørte kyststaten, noe som i sin tur vil kunne påvirke rettsstillingen til aktørene på norsk side.