6.1 Foreldelse er ikke påberopt
I de fleste voldgiftssaker vil en av partene ha fremsatt et pengekrav, typisk som følge av motpartens (angivelige) kontraktsbrudd. Dersom det er uklart når kravet oppsto, vil saksøkte kunne innvende at kravet er foreldet etter foreldelsesloven.(1) Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Problemstillingen her er om voldgiftsretten, uten at foreldelse er påberopt, kan avgjøre saken på dette grunnlaget.
For å illustrere problemstillingen kan følgende situasjon tenkes: Saksøker har fremsatt et krav om erstatning på 100.000 kroner, etter avhendingsloven(2) Lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom. § 4-14(1), som følge av mangler ved en leilighet. Saksøkte motsetter seg kravet, og nedlegger påstand om frifinnelse. Partenes prosedyrer under hovedforhandlingen konsentrerer seg om hvorvidt leiligheten er i kontraktsmessig stand eller ikke. Verken muntlig eller skriftlig kommer det derimot frem nøyaktig når misligholdet inntrådte. Under rådslagningen kommer voldgiftsretten likevel til at kravet er foreldet etter hovedregelen i foreldelsesloven §§ 3(2) jf. 2. Dermed frifinnes saksøkte. Saksøker tar deretter ut ugyldighetssøksmål ved de alminnelige domstolene, og anfører kompetanseoverskridelse og manglende kontradiksjon.
Det foreligger ingen norsk rettspraksis om dette typetilfellet.(3) Per 12. mai 2023. Så vidt vites, er spørsmålet heller ikke behandlet i den norske litteraturen. Løsningen er imidlertid nokså klar. Selv om det er grunn til å tro at rammene for voldgiftsrettens kompetanse er noe videre etter voldgiftsloven § 43(1)(c) enn tvisteloven § 11-2(1), danner partenes faktiske anførsler i alle tilfeller den ytre rammen for hva voldgiftsretten kan bygge på.(4) Se kapittel 4.3.6. Ifølge foreldelsesloven § 3(2) løper foreldelsesfristen for krav som har oppstått ved mislighold, fra «den dag da misligholdet inntrer.» Ettersom tidspunktet for misligholdet ikke har vært fremme i saken, er voldgiftsretten også avskåret fra å bygge på foreldelse. I dette eksemplet vil dommen derfor måtte kjennes ugyldig etter voldgiftsloven § 43(1)(c).(5) Det samme vil være resultatet i sivilprosessen, der foreldelse utgjør et eget påstandsgrunnlag; se NOU 2001: 32B, s. 819; Rt. 2010 s. 1442, avsnitt 20; HR-2019-741-A, avsnitt 27.