6.3 Kort om Sverige, Danmark og Tyskland
Kravet om uavhengighet for Finanstilsynet er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett. Derfor ser jeg til tre andre europeiske land som har sikret sine nasjonale finanstilsyn en viss grad av uavhengighet, som et bidrag til forståelsen av hvordan Finanstilsynets uavhengighet kan gjennomføres. Kravet om uavhengige forvaltningsorgan er gjennomført ulikt i EØS-medlemsstatene, og landene jeg har valgt – Sverige, Danmark og Tyskland – representerer tre ulike gjennomføringsformer. I dette kapitlet gir jeg en kort presentasjon av landenes tilsynsorganer.
Sverige og Danmark er relevante å sammenligne seg med på grunn av vår felles nordiske rettstradisjon. Samtidig er landenes forvaltninger svært ulikt organisert. Danmark representerer i likhet med Norge den vestnordiske forvaltningsrettstradisjonen, mens Sverige representerer østnordisk forvaltningsrettstradisjon.(1) NOU 2019:5 s. 127 og Wenander (2022) s. 25. Derfor vil en sammenligning med disse to landenes organisering av nasjonale tilsynsorganer gi ulike perspektiver. Til slutt vil jeg se på hvordan Tyskland har organisert sitt finanstilsyn. Tyskland er valgt fordi de har et av Europas største nasjonale finansmarkeder og markerer seg som retningsangivende i EU.
I Sverige er det relevante organet Finansinspektionen.(2) Förordning (2009:93) med instruktion för Finansinspektionen 1 § og Lag (2014:966) om kapitalbuffertar (heretter buffertlagen) kap. 1 § 3 og Lagen (2914:968) om särskild tillsyn över kreditinstitut och värdepappersbolag (heretter tillsynslagen) kap. 1 § 4. Sveriges statsmakter følger ikke det tradisjonelle maktfordelingsprinsippet, men plasserer organer under enten regjeringen eller Riksdagen. Med mindre et organ er underordnet Riksdagen ved lov, er det underlagt regjeringen.(3) Regeringsformen (1974:152) (heretter regeringsformen) kapittel 12 § 1. Verken regeringsformen eller förordningen (2009:93) med instruktion för Finansinspektionen legger Finansinspektionen under Riksdagen. Jeg forstår fra dette at Finansinspektionen er underordnet regjeringen.
I Danmark er det relevante organet det danske Finanstilsynet.(4) Lov om finansiel virksomhed § 344 (1). Finanstilsynet er plassert under Erhvervsministeriet i forvaltningshierarkiet, og er i utgangspunktet underlagt erhvervsministerens instruksjonsmyndighet, med mindre annet er fastsatt i særlovgivning.(5) Lov om finansiel virksomhed § 344. Mørup mfl. (2022) s. 21 og s. 24 flg.
I Tyskland er det relevante organet Bundesanstalt für Finanzdienstleistungsaufsicht (BaFin).(6) Kreditwesengesetz §§ 5 (1) (2) og 6 (1) (1), og Sanierungs- und Abwicklungsgesetz § 3 (1). BaFins organisering er regulert i Finansdienstleistungsaufsichtgesetz (FinDAG). Ifølge FinDAG § 2 er BaFin underlagt det tyske finansdepartementets (BMFs) rettslige og faglige tilsyn.(7) På tysk lyder bestemmelsen ”Die Bundesanstalt untersteht der Rechts- und Fachaufsicht des Bundesministeriums der Finanzen (Bundesministerium)”. Ordlyden er sammenlignbar med regelen om statlig tilsyn med det tyske datatilsynet, som ifølge EU-domstolen ikke var i overensstemmelse med kravet om «full uavhengighet» i C-518/07, se Gurlit (2023) s. 75 og avhandlingens kapittel 4.2.2. Det innebærer at departementet kan vurdere både lovligheten og hensiktsmessigheten av BaFins vedtak.(8) Wellerdt (2021) s. 1102.