6.2 Kort om Finanstilsynets utvikling
Dagens Finanstilsyn het opprinnelig Kredittilsynet. Organet ble opprettet i 1986 ved endring av lov 7. desember 1956 nr. 1 om offentlig tilsyn med banker og andre kredittinstitusjoner etter sammenslåing av Bankinspeksjonen og Forsikringsrådet. Det samordnede tilsynet fører tilsyn med bank-, forsikrings- og verdipapirvirksomheter, og var Europas første integrerte tilsynsmyndighet for hele finansmarkedet.(1) Skauge (2006) s. 169. Begrunnelsen for samordningen var blant annet ønsket om effektivisering av administrasjon, utvikling av felles fagkompetanse, og behov for en helhetlig innfallsvinkel ved tilsyn av et stadig mer globalisert og bransjekryssende finansmarked.
En sterk påvirkning på utviklingen av Finanstilsynet var de stadig økende kravene EFs indre marked stilte til grensekryssende tilsynssamarbeid.(2) Ot.prp.nr.49 (1984–1985) s. 2. Tidligere hadde EF hatt et felles marked, men på 1980-tallet la Kommisjonen fram en plan om å opprette det indre marked hvor tilrettelegging for grenseoverskridende finansielle tjenester skulle lette fri bevegelighet av varer, tjenester og personer.(3) COM/85/310 s. 6 og 32. Fra EFTA-statenes ståsted ble det derfor viktig å få på plass en avtale som sikret at de ikke ble utestengt fra det omfattende indre markedet.(4) Arnesen mfl. (2022) s. 26. Dette var bakgrunnen for inngåelsen av EØS-avtalen. Avtalen ble undertegnet i 1992 og slo blant annet fast at EFTA-landene skulle innta alle reglene for det indre marked, herunder reglene om de fire friheter og konkurransereglene.(5) Ibid. s. 26.
Dette er bakgrunnen for at Norge blant annet har inntatt en rekke omfattende EU-rettsakter om finansmarkedet, og at Finanstilsynet har fått ansvar knyttet til grensekryssende virksomhet og etablering.(6) NOU 2023:6 s. 26. Med Norges deltakelse på det indre marked er Finanstilsynet tillagt en rekke EØS-initierte oppgaver. Disse oppgavene må utføres i samsvar med de kravene EØS-avtalen stiller. Det byr på mange utfordringer å kombinere nasjonale tilsyn med etableringsadgang i andre EØS-land.(7) Ibid. s. 11. Blant annet byr samarbeid med andre medlemsstater, tilsyn med utenlandske foretak og målet om ensartet tilsyn på det indre marked på utfordringer.