5.1 Innledning
Ordlydsfortolkningen av begrepet «uavhengighet» isolert er som vist i kapittel 4.2 fastlagt av EU-domstolen, slik:
«Uafhængighed betegner for så vidt angår offentlige organer […] normalt en status, der sikrer, at det pågældende organ kan handle helt frit uden nogen form for instruks eller pression fra de organer, i forhold til hvilke uafhængigheden skal sikres.»(1) Sak C-530/16 avsnitt 67.
Hvilke organer uavhengigheten skal sikres «i forhold til», er ikke uttrykkelig fastsatt i CRD IV artikkel 4. Dette er spørsmålet om hvem vedkommende myndigheter skal være uavhengig av. Ordet «uavhengighet» kan bety både markedsuavhengighet og politisk uavhengighet. EU-domstolens definisjon av uavhengighet utelukker alle former for ytre påvirkning, jf. «uden nogen form for instruks eller pression». Men som jeg pekte på i kapittel 4.2.2 kan ordet «nødvendig» i bestemmelsen føre til at ordet uavhengighet ikke kan tolkes like absolutt og uforbeholdent som når det brukes alene. Derfor må jeg også se på hva uavhengigheten handler om. For å besvare disse spørsmålene må jeg se på ordlyden i lys av sammenhengen bestemmelsen står i og formålet med direktivet.(2) Se for eksempel sak C-558/15 avsnitt 19.
CRD IV artikkel 4 begrenser virkeområdet til uavhengighetskravet til det som «er nødvendig for å ivareta» «funksjonene knyttet til tilsyn, gransking og sanksjoner». Jeg vil først se på hva nødvendighetskravet innebærer, før jeg vurderer hvilken betydning det har at uavhengighetskravet knytter seg til konkrete funksjoner. Dette vil jeg bruke til å besvare spørsmålene om hvem og hva bestemmelsen stiller krav om uavhengighet fra.