1.1 Målsetting og bakgrunn
To av hovedformålene med EØS-avtalen er å fremme handel mellom medlemsstatene og å oppnå et ensartet regelverk i EØS-området.(1) EØS-avtalen artikkel 1. Disse målene er tett forbundet, i den forstand at lik regelforståelse vil fremme fri bevegelighet og føre til færre hindringer på det indre marked. Et av tiltakene for å muliggjøre fri bevegelighet på det indre marked for finansielle tjenester er reglene om hjemstatskontroll og gjensidig anerkjennelse. Dette skaper et behov for tilsynssamarbeid og felles tilsynspraksis. I den forbindelse stiller Kapitalkravsdirektivet 2013 (CRD IV)(2) Direktiv 2013/36/EU [Kapitalkravsdirektivet 2013 (CRD IV)], heretter CRD IV. artikkel 4 (4) krav om at medlemsstatene skal sikre tilsynsmyndighetene den uavhengigheten som er nødvendig for å ivareta sine funksjoner. Bestemmelsen lyder:
«Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter har den sakkunnskapen, de ressursene og den driftskapasiteten, myndigheten og uavhengigheten som er nødvendig for å ivareta de funksjonene knyttet til tilsyn, gransking og sanksjoner som er fastsatt i dette direktivet og i forordning (EU) nr. 575/2013.»(3) CRD IV artikkel 4 (4). Bestemmelsen viser til forordning (EU) nr. 575/2013 [Kapitalkravsforordningen (CRR)], heretter CRR. (Min utheving.)
Finanstilsynets rolle som «vedkommende myndighet»(4) Heretter relevant organ. etter CRD IV har stor samfunnsmessig betydning. Dersom tilsynspraksisen er tilstrekkelig ulik mellom medlemsstatene er det en risiko for at banker etablerer seg der tilsynspraksisen oppfattes som mest bankvennlig. Dette kan svekke det felleseuropeiske finanssystemet og gjøre det mer sårbart for kriser. En krise på finansmarkedet kan få virkninger langt utenfor finanssektoren, for eksempel i form av økt arbeidsledighet og svekket økonomisk vekst.(5) NOU 2023:6 s. 30. Dessuten oppstår ikke risiko på finansmarkedet bare nasjonalt, men også internasjonalt. Dette er en konsekvens av økt integrering på finansmarkedet, altså at de nasjonale markedene inngår i det indre marked. Sikkerheten på finansmarkedet må derfor ivaretas gjennom ensartet tilsynspraksis på det indre marked. Dermed må spørsmålet om Finanstilsynets uavhengighet sees i sammenheng med andre medlemsstaters tilsvarende organer.
Målsettingen med avhandlingen er å fastlegge innholdet i EØS-rettens krav om uavhengighet for tilsynsorganer i CRD IV artikkel 4 (4). I tillegg vil jeg vurdere noen mulige gjennomføringsformer i norsk rett og hvilken betydning dette har for det norske Finanstilsynet.