MarIus

1.2 Nærmere om forskningsbehovet

Avhandlingens hovedproblemstilling reiser en rekke delspørsmål. For det første er pantereguleringen i havbunnsmineralloven som nevnt omsluttet av et konsesjonssystem. Dette henger sammen med at det i utgangspunktet er utvinningstillatelsen som er det sentrale sikkerhetsobjektet. Jeg skal ikke gå inn i enkelthetene om konsesjonssystemet her, disse vil jeg komme tilbake til i kapittel 3. Poenget er i denne sammenhengen at en forståelse av det konsesjonspolitiske rammeverket er en nødvendig forutsetning for behandlingen av avhandlingens problemstilling. Konsesjonssystemet virker ikke bare inn på innholdet i panteretten ved at det er utvinningstillatelsen det i utgangspunktet etableres pant i, jf. § 7-2. Det virker også bestemmende for panterettens omfang, jf. § 7-3.

Etter petroleumsloven § 3-3 fjerde ledd kan det settes som vilkår for tildelingen av en utvinningstillatelse at den tildeles flere i et interessentskap. Konsesjonspraksisen etter petroleumsloven er at dette gjøres uten unntak.^{(1)Se standard utvinningstillatelse for petroleumsvirksomhet punkt 6, hvor det står at en rettighetshaver skal «innen 30 dager etter tildeling av utvinningstillatelsen inngå vedlagte: Vedlegg A: Samarbeidsavtale». https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/oed/lover_regler/reglement/konsesjonsverk/id748087/} Dette får den følgen at hjemmelsgrunnlaget for panterettens omfang normalt er petroleumsloven § 6-3 fjerde ledd, slik at innholdet i panterettens omfang ved pantsettelse av en hel tillatelse aldri har kommet på spissen. Etter havbunnmineralloven er det imidlertid usikkert hvilken konsesjonspraksis som skal legges til grunn.^{(2) Prop.106 L (2017-2018) s. 66.} Fordi havbunnsmineralloven åpner for alternative ordninger, må innholdet i § 7-3 derfor klarlegges i sin helhet.^{(3) Se havbunnsmineralloven § 4-13 første til tredje ledd. Denne bestemmelsen vil jeg se nærmere på i kapittel 3.1.4.}

I tilknytning til pantereguleringen, er det i spesialmerknadene til havbunnsmineralloven §§ 7-1 til 7-4 som nevnt henvist til de tilsvarende bestemmelsene i petroleumsloven med tilhørende forarbeider.^{(4) Prop.106 L (2017-2018) s. 68-69.} Petroleumslovens forarbeider etterlater imidlertid flere spørsmål enn svar, hvilket hovedsakelig skyldes en endring av petroleumsloven i 1996. Pantereguleringen ble forsøkt forenklet ved at den i realiteten ble gjort til et tingsinnbegrepspant, men fikk i stedet den virkningen at bestemmelsen ble stående igjen med et uklart innhold. Uklarheten skyldes ikke bare lovens ordlyd, men også at uttalelsene i forarbeidene refererer seg til forhold som ikke lenger er gjeldende rett. For havbunnsmineralloven får det den konsekvens at det er vanskelig å fastslå hva som er det egentlige innholdet i panterettens omfang. Dette vil jeg komme nærmere inn på i kapittel 6.

Av grunner som nevnt i punkt 1.1, er det viktig at pantereglene i havbunnsmineralloven ses i sammenheng med pantelovens bestemmelser.^{(5) Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven).} Videre fremgår det av panteloven § 3-3 (1) at realregistrerbart løsøre «som kan registreres i et realregister, og tilbehør til slik løsøre, kan pantsettes og får rettsvern ved registering i vedkommende register». I panteloven § 1-1 (4) er det angitt hva som er for realregister å regne. Reglene om registering i skipsregisteret underlagt sjøloven er mest praktisk i relasjon til havbunnsmineralindustrien, slik at havbunnsminerallovens regler om pant også må ses i sammenheng med sjølovens regler om pant.^{(6) Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven).} Også reglene om registrering i tinglysingsloven vil kunne støte an mot reglene i havbunnsmineralloven.^{(7) Lov 07. juni 1935 nr. 2 om tinglysning (tinglysingsloven).} Spørsmålet om innholdet i og omfanget av panteretten etter havbunnsmineralloven, må derfor ses i sammenheng med samspillet på tvers av regelverket. Dette forholdet synes det enda ikke å ha vært tatt høyde for da pantereguleringen ble inntatt i havbunnsmineralloven. Dette vil jeg komme tilbake til også i kapitel 6.

Innholdet i og omfanget av panteretten i havbunnsmineralloven har ikke tidligere vært gjenstand for rettslig analyse.^{(8) Thor Falkanger har skrevet Lovkommentar til Havbunnsmineralloven i Juridika. Kommentarene til §§ 7-2 og 7-3 er imidlertid svært kortfattet.} Dersom det nå åpnes for dyphavsvirksomhet i Norskehavet og Grønlandshavet, er det særlig to grunner til at en klargjøring av innholdet i og omfanget av panteretten er viktig.

For det første er norsk panterett underlagt et legalitetsprinsipp, jf. panteloven § 1-2 (2). Jeg nøyer meg i denne sammenhengen med å forklare at legalitetsprinsippet i realiteten begrenser den alminnelige avtalefriheten ved etablering av panteretter, ved at den oppstiller materielle begrensninger for på hvilken måte, og hvilke formuesgoder det kan stiftes gyldig pant i. En ugyldig stiftet panterett vil ikke bare være ugyldig mellom partene innbyrdes, men også overfor tredjemenn.^{(9) Jens Edvin A. Skoghøy, Panterett, Oslo: Universitetsforlaget 2014 s. 33.} Det er derfor viktig med klare forutsigbare regler, slik at partene med sikkerhet vet hvilke formuesgoder det etter havbunnsmineralloven kan stiftes gyldig pant i.

Videre er en panterett definert som en «særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).», jf. panteloven § 1-1 (1). For at en slik særrett skal ha verdi, må den beskyttes mot andre som pretenderer å ha rettigheter i det samme formuesgodet. En avtalt rettsposisjon i et formuesgode vil være gyldig mellom partene, men kunne være utsatt for ekstinksjon fra tredjemenn dersom det ikke etableres rettsvern. Ettersom de alminnelige reglene om registrering og pant i panteloven må stå tilbake for spesiallovgivningen jf. panteloven § 1-2 (3), kan det oppstå vanskelige tolkningsspørsmål ved uforenelige rettigheter i ett og samme formuesgode. Det er derfor viktig at forholdet mellom havbunnsmineralloven og annen pantelovgivning er tilstrekkelig klarlagt, slik at partene med sikkerhet kan beskytte sine rettslige disposisjoner.

Klare rettsregler er nødvendige for omsetningslivets sikkerhet. Fordi leting etter og utvinning av mineraler skal skje i regi av kommersielle aktører, er dette et hensyn som står helt sentralt når det nå skal legges til rette for finansiering av en mulig ny fremtidsnæring.^{(10) Meld. St. 25 (2022-2023) s. 33.} Av grunner jeg har gjennomgått er det derfor et behov for en grundig analyse av innholdet i og omfanget av panteretten etter havbunnsmineralloven de lege lata. Og av grunner jeg vil komme nærmere inn på i det videre, er behovet særlig aktuelt akkurat nå.