5.1 Innledende om § 7-2
I kapittel 3 ga jeg en samlet behandling av konsesjonssystemet i havbunnsmineralloven. Denne gjennomgangen vil jeg komme tilbake til her. Det spørsmålet som skal behandles i dette kapittelet, er det nærmere innholdet i en panterett som er etablert i en utvinningstillatelse.
Paragraf 7-2 i havbunnsmineralloven bestemmer at «Departementet kan samtykke til at en rettighetshaver pantsetter en hel tillatelse eller at den enkelte rettighetshaveren pantsetter sin andel i en tillatelse som ledd i finansiering av virksomheten knyttet til tillatelsen.» Isolert peker ordlyden «tillatelse» på at enhver form for tillatelse gitt etter havbunnsmineralloven kan pantsettes, herunder undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser og § 4-7 tillatelser. Som gjennomgått, forutsetter imidlertid loven at det er utvinningstillatelser som kan registreres i havbunnsmineralregisteret. Det er klarligvis denne som er gjenstand for pantsettelse etter hovedregelen § 7-2 første punktum, og undersøkelsestillatelser faller derfor utenfor virkeområdet for kapittel 7.(1) Departementet kan som nevnt gi forskrift om at registeret også skal omfatte tillatelser etter § 4-7, hvilket tilsier at også slike tillatelser kan pantsettes. Slike tillatelser faller imidlertid utenfor oppgaven, og vil ikke behandles videre. Om tildeling av utvinningstillatelser, vises det til det som er sagt i kapittel 3.1.3.
Bestemmelsen i § 7-2 reiser en rekke delspørsmål. Fordi en utvinningstillatelse er et offentlig vedtak som tillater en aktør å utøve en virksomhet på et område som i utgangspunktet ligger til myndighetene, er det for det første et spørsmål hvilke rettigheter som inngår i en utvinningstillatelse som panteobjekt. En grunnleggende forutsetning for en slik pantsettelse er at departementet samtykker. I forlengelsen av dette, oppstår det spørsmål om hvor strengt denne kontrollfunksjonen bør praktiseres. Det vil være lite hensiktsmessig å legge til grunn en altfor konservativ holdning til samtykke, dersom man samtidig skal oppnå en ambisjon om en effektiv kapitalisering av naturressursene. Før man kan si noe om hvorvidt departementet bør gripe inn i aktørenes adgang til å pantsette en tillatelse, er det derfor naturlig å si noe om panterettens formål og de hensyn som begrunner panteretten. Endelig oppstår spørsmålet om hva som kan pantsettes, og av hvem. Spørsmålet har naturligvis en side til konsesjonssystemet, som jo legger føringer for utvinningstillatelsen som panteobjekt.